Svart gull i Einafjorden
Det er hektiske dager de fem ukene krepsesongen varer på Einafjorden. Siden edelkrepsen ble satt ut på 50-tallet har skalldyr vært en viktig attåtnæring for grunneierne. Familien Skaug Ladegård har 800 meter strandlinje langs fjorden. De har ute 140 teiner og drar inn adskillige kilo i løpet av sesongen. Noe selges til kresne ganer i Oslo og Hamar men endel går også til eget bruk, for kreps er feinschmeckerkost også for den som har den utafor stuedøra.
Hummer fra Innlandet
- Krepsen er særlig stor i år, forteller krepseentusiast Knut Ladegård. Vi sitter ute i båt og drar opp teinene som ble satt ut kvelden før. Abborbiten som agn har lokka et titalls kreps i teina. - Nå er det viktig å sjekke størrelsen, sier Knut. Alle kreps som er under 9,5 cm kastes uti vannet igjen. Det er for å sikre fangst også i åra framover.
Den største krepsen de har funnet på Einafjorden i Vestre Toten var på 24 cm fra den ytterste haletippen og til spissen foran på hodet. Det er ikke langt unna størrelsen på en liten hummer.
Luksus i dill og sitron
Inne på kjøkkenet forbereder Cecilie Skaug Ladegård kveldens krepselag. Det hører med i løpet av sesongen. - Et krepselag blir aldri høytidelig, forteller Cecilie. For når du spiser kreps blir det både slafsing og smatting enten du knuser krepseklør med tennene eller suger ut kjøttet fra beina.
Tilberedelsen er enkel, ei gryte med kokende vann tilsatt salt. Levende kreps slippes rett i gryta sammen med dill og sitron og vips så har du det lekreste gourmetmåltid. Bon appetit!!
Krepselag i stabburet på Vik gård, Eina.
Foto: Trond Baugstø / NRK
