Dum papp i nek

Helge avslører en fundamental brist i sitt julerepertoar.

Dompap-pynt
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Hør alt om Helges nek her!

 

Jeg har aldri sett en dompap!

Altså en levende dompap i et nek. Dompaper i Nek er et av våre mest julete julesymboler, så hvordan i all verden kan du noen gang ha hatt en skikkelig jul hvis du aldri har sett pappen i neket?

Nek i hus

Dette er ikke et spørsmål jeg har stilt verken til meg selv eller til andre, men folk rundt meg har! Og like sikkert som regnvær i desember kommer spørsmålet igjen og igjen! Ikke om dompaper, men om nek! - "I år må vi huske å få satt opp juleneket!" sa vi til hverandre, år etter år, med besluttsomhet i stemmene.

For neket kom alltid i hus, det sørget idrettlaget for. Idrettslaget kom pent på døren med sine eksotiske kornband, pakket i plast, med rødt magebelte og til inntekt for ditt eller datt. Og vi tok i mot, betalte og glemte hele herligheten i skuret sammen med de andre nekene fra tidligere tider. Der ble neket etter hvert til mat for skapninger med fire og flere bein, både med og uten hale.

Vårt ønske om en gang å få årets nek opp og ut i det fri hadde altså dype røtter i virkeligheten. Og sånn var det – lenge! Helt til det året kosteskaftet knakk, og dermed sørget for et perfekt oppheng for årets julenek.

Julenek på torget

Husk å kjøpe nek!

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Kornband i sørvest

Vi har et kjøkkenvindu som vender mot vest. Og i vest, utenfor regnvåte marker og dryppende telefonledninger, ligger havet. Står vi på tå, har vi utsikt mot sjøen. På motsatt side av huset vokser tett, grønn granskog. Der står granene tunge og drektige med enorme mengder kongler. Her og der vokser tette hasselkjerr, som ingen gidder å høste, og det milde klimaet sørger for at det bugner av rognebær og andre frukter. Hvis vi skulle ha håp om tiltrekke oss skyer av pip-pip'ėr måtte det i så fall være de dumme, de griske - og de som er blottet for både næringsvett og retningssans.

Men vi satte vårt nek like ved kjøkkenvinduet og håpet på det beste. Monteringen ble gjort i full fart og uten entusiasme, men neket kom til slutt på staur og liknet litt de på nekene du ser på julekort. Nå ventet vi bare på kulde og nattefrost sånn at flokker med frosne og utsultet småfugl kunne hoppe forskremte rundt og lage stemning før jul.

Men i stedet for netter med trekk fra nord og snø på marken, holdt været seg stabilt på sør med regn og nedbør langs kysten. Dagen etter oppheng lå dessuten neket i en rull på marken og liknet en ufrivillig låret seggebukse med kosteskaftet strittende i vilden sky. 

Naturens lover

Katt og ku

To gode venner

Foto: Håkan Risberg / NA / SCANPIX

Jeg snekret i full fart sammen en ny og forbedret patent med en tilnærmet horisontal fjøl plassert på toppen. Oppå der lå vi neket Og hele tiden, mens jeg saget og spikret, hadde jeg katten strykende og murrende rundt beina.

Dagen etter, da jeg kom hjem fra jobben, satt katten under neket i et teppe av fjør, og med foten av en trast stikkende lystig ut av kjeften. Jeg hadde plassert neket nær leveggen mot nord, og fra toppen av den var det en enkel sak for selv en velfødd og stuekjær hannkatt å hoppe ned og ta seg til rette. Jeg flyttet neket lenger ut på marken og utvidet samtidig menyen med en fleskesvor og en klatt leverpostei.

Kapitulasjon

Dagen etter klarnet været. Det kom frost i luften og med det også mulighetene for hærskarer av utsultet småfugl. Vi gikk og kastet blikk mot neket. Vi tok små turer til kjøkkenet i håp om å få et glimt av småspurv og gråspurv og meiser av ymse slag. Ingenting Dagslyset svant, mørket kom og vi gikk til ro uten å ha sett så mye som skyggen av en stjert.

Julestemning

Aaaah-jul!

Foto: Billedsentralen / Scanpix

Neste morgen var det tåke over land og rim på marken. I neket satt en måse og gulpet i seg leverpostei. På taket av leveggen knirket en skjor, mens ravn og kråker satt som gribber på telefontråden. I drysset av nedfallent korn under neket lå en dau rotte, mens katten satt i helspenn under en busk og så på.

Det er det styggeste synet jeg noen gang har sett!

Etter dette fjernet vi neket, og har senere holdt oss til meisekuler i snor. Når været er rett og fuglene tilstrekkelig sultne ser vi av og til snurten av en kjøttmeis eller to.

Men jeg har aldri sett en dompap!

Jeg har kanskje sett en og annen vismann opp gjennom tiden, men jeg har heller aldri sett en kamel..

 

- Hilsen Helge