Utstillingen Edvard Munch ”The Modern Eye” har gått sin seiersgang gjennom Europa, fra Paris til London og videre til Frankfurt.
Endelig er den kommet til Norge; I dag åpnet den for vanlige besøkende på Munch-museet i Oslo.
At Munch skaper begeistring, lange køer og overskrifter er ingen overraskelse. Hans kunstnerskap har en helt spesiell appell, en evne til å tale direkte til betrakteren; i så måte er han ganske uten sidestykke i den moderne kunsthistorien.
Bryter med myten om Munch som avsondret geni
Men i tillegg er dette en utstilling som har vekket interesse fordi den ambisiøst bryter seg ut av en veletablert, romantisk fortelling om Munch som et asosialt skapende geniet; en kunstner som skaper sine malerier som uttrykk for indre brytninger, avsondret fra virkeligheten.
Tradisjonelt har man også gjennomgående fokusert på Munch som en 1800-tallskunstner; som symbolist, og den store farsskikkelsen for ekspresjonismen.
Med denne utstillingen ønsker kuratorene å fremheve Munch som en kunstner tilhørende det tjuende århundre; en kunstner som med engasjement tok del i tidens estetiske debatter, som var levende opptatt av ny teknologi, nye uttrykksformer og medier.
Munchs repetisjoner
En av de fenomenene som tolkes annerledes enn tidligere er Munch gjentakelse av visse motiver; det at han malte, tegnet og trykket for eksempel «Kyss», «Pubertet», «Vampyr» og «Skrik» mange, mange ganger.
Dette har vært sett på som slags terapeutisk bearbeidelsen av den selvopplevde eksistensielle smerten eller angsten som disse motivene uttrykker.
Innvarsler modernismens repetitive strategier.
I utstillingen ser man dette mer som en utforskning av forholdet mellom original og kopi, og slik sett som et grep som innvarsler modernismens repetitive strategiene, som kulliminerte med Andy Warhols kjente serier på 1960-tallet.
For å understreke dette som en bevisst posisjon hos Munch har Munch-museets egen kurator gravd frem arkivmateriale som aldri tidligere har vært vist, som viser at Munch selv skapte en forenklet utgave av Skrikmotivet, nærmest omgjort til et emblem, som en bildevignett til en avis, ment for masseproduksjon.
Dette er jo uhyre interessant, og underbygger helt klart en forståelse av at Munch hadde et bevisst forhold til problemstillinger knyttet til hva som skjer med et motiv når det reproduseres.
Studier av et sykt øye
Det har vært påpekt at utstillingens oversatte tittel «Det moderne øye» er upresis. Både slik tittelen foreligger på fransk, tysk og engelsk ville det være riktigere å oversette tittelen med «Det moderne blikk».
Rent språklig kan man kanskje si seg enig i dette, men ordet «øye» favner likevel mer presist viktige tematikker som utstillingen vektlegger; Ikke minst finnes det en helt egen avdeling som beskjeftiger seg med Munchs utforskning av sitt eget øye, da han ble angrepet av en øyesykdom som først hindret ham i å male, men som senere drev ham inn i «nærsynte» studier av sitt eget skadede øyeeple.
Gjennom maleriene tematiserer han både selve blindheten, synshindringen, men også de flimrende synsforstyrrelsene, som bilder på øyets «bakside».
Kameraøyet
Et annet aspekt som gjør at ordet øye oppleves som riktig og presist i tittelen, er det sterke fokuset på film og fotografi.
I utstillingen får vi se en film av Munch og en hel del fotografier. Det er ingen som påstår at Munch var noen betydelig film- eller fotokunstner, men hans kjennskap til og hans interesse for disse nyere mediene avspeiler seg tydelige i hans malerier.
Vi ser flere eksempler på maleriske «dobbelteksponeringer» i bildene hans. Men en av de mest åpenbare inspirasjonskildene er filmen, og kameraøyets påvirkning.
Mange av motivene oppleves som sett gjennom et høyt montert filmkamera. Et eksempel her er Munchs Arbeidere på hjemvei fra 1913–14. I utstillingen er maleriet stilt sammen med den legendariske filmen av brødrene Lumiere Arbeiderne forlater fabrikken 1895 som viser den åpenbare filmatiske inspirasjonskilden.
Dette er noe som også vektlegges i utstillingen. Munch var for øvrig også dypt fascinert av røntgenbildet; teknologiens mulighet til å avdekke det usynlige.
Suksessoppskrift
Det sier seg kanskje selv at når man fører det ambisiøse og visjonære idéklimaet på Centre Pompidou sammen med Munch-museet egen bunnsolide fagkompetanse kan det ikke bli annet enn fantastisk.
Utstillingen beriker og nyanserer vårt bilde av en av tidenes mest betydningsfulle kunstnere. Jeg håper folk vil ile til hovedstaden og til Tøyen!
- Les også:
- Les også:
Se donning Sonja fortelle om sin opplevelse av utstillingen under åpningen:
Video: Tore Berntsen, Visualdays/Munch-museet.
Vil du se mer Munch-kunst på nettet? Sjekk ut Munch-museets portal på Google Art.
- Les også: