Munchs moderne øye

Da den store Edvard Munch-utstillingen stengte dørene i Centre Pompidou i Paris den 23. januar i år, hadde 450.000 mennesker vært innom. Køen sto gjennom mange etasjer til langt ut på plassen. Gjennomsnittlig var 4.200 innom hver dag de fire månedene utstillingen varte. Deretter ble den vist i Schirn Kunsthalle i Frankfurt am Main (9.2. - 13.5.12) og i Tate Modern i London (28.6. - 14.10.12). Nå (31.10.12 - 17.02,13) kan du se utstillingen i Munch Museet i Oslo. Om du har tenkt deg dit, kan du jo gjenoppleve Kunstreisens besøk i Paris som en forberedelse? Programmet er en reprise fra 28. januar i år.

Det moderne øyet

"Edvard Munch - l'æil moderne" (det moderne øyet) er utstillingens tittel. Og det nye er at utstillingens kuratorer, Angela Lampe og Clément Chéroux, ser Edvard Munchs arbeider ut fra et moderne forskningsblikk der de viser oss i hvor stor grad Munch hadde et moderne blikk på sin samtid. Det gjør de ved å gå ut over tradisjonell kunsthistorie og se på i hvilken grad den moderne medieverden har spilt inn på kunsten. Dermed viser de oss mer av det som opptok Munch og hvor moderne han egentlig var i sitt tenkesett.

Bruker film og foto

Her ser vi hvordan Edvard Munch brukte film og foto aktivt som en "skissebok". Med andre ord, der man tidligere har understreket kunstnerens stadige gjentagelser av traumatiske barndomsopplevelser og problematiske forhold til kvinner og eget liv, understrekes her hans interesse for samtidens uttrykk og hendelser. Edvard Munch brukte film og fotografi - ja, også røntgen - og uttrykkene herfra som hjelpe- og virkemidler i sin egen kunst. Ikke minst i selvportrettene. Også avisutklipp han hadde samlet på, henger her side om side med bildene hans. Dermed ser vi hvordan alt dette inspirerte til perspektivbruk, "gjennomsiktighet" og valg av motiv.

Modernismens kunstner

Også tidligere er Edvard Munch blitt knyttet til modernismen i den forstand at han tok opp modernismens ideer i bildene sine. Som storbyens fremmedgjøring av menneskene. Her kunne det problematiske forholdet mellom mann og kvinne være tema. Døden likeså - og det å la angst og ensomhet komme sterkt til uttrykk i kunsten. På denne utstillingen har man i større grad valgt å fokusere på kunstnerens interesse for "det moderne øyet", altså foto, film og samtidens vitenskap og visuelle eksperimenter. Her gikk Munch så langt at han også malte undersøkelser av sitt eget øye den gang han hadde problemer med det.

Andre bilder viktige

Dette betyr at mens man før har ansett de tidligste bildene til Munch som viktigst, blir nå bildene han laget etter 1908 interessante utfra andre perspektiver. Mens "Skrik", "Angst", "Sjalusi" og flere andre er bilder vi forbinder mest med Munch, tenker vi ikke på "En steilende hest", "Huset brenner" eller "Arbeidere på vei hjem" som så typisk ham. Men stilt sammen med foto, filmer og annet som inspirerte ham i arbeidet med dem, ser vi disse bildene på en annen måte. Med blikket fra moderne mediaforskning åpnes det opp for flere måter å oppleve Edvard Munchs kunst på. Og det er viktig.