Den Oscar-belønnede filmen «Zero Dark Thirty» tar for seg jakten som førte til at amerikanske CIA-soldater fant og drepte Osama bin Laden.
Filmen har vært mye omdiskutert, og blant annet det amerikanske forsvarsdepartementet var på banen for å etterforske om filmskaperne hadde fått tak i for mye sensitiv informasjon om bin Ladens død.
Dette avkreftet Det hvite hus i fjor, men nye dokumenter kan nå bekrefte at etterretningstjenesten CIA var med i prosessen. Det er nettstedet Gawker som har fått tak i dokumentene der det står at filmskapere Bigelow og Mark Boal var i samtaler med CIA for å bli enige om hvordan byrået skulle framstilles i filmen.
– Fra byråets side var formålet med disse samtalene å bidra til at byrået ble fremstilt på en så hensiktsmessig måte som mulig, står det i dokumentet.
- LES OGSÅ: Etterforsker film om bin Ladens død
Endret omdiskutert torturscene
I notatet avsløres det at byrået blant annet ba filmskaperne om å fjerne to torturscener. Åpningsscenen i filmen har vært kritisert, da den viser bruk av den omdiskuterte torturmetoden «waterboarding».
I utgangspunktet var scenen annerledes, før CIA fikk en finger med i spillet. I den opprinnelige scenen var det Jessica Chastains rollefigur Maya som avhørte en fange og tok i bruk torturmetoder. Den endelige versjonen viser heller at hun bare observerer avhøret, men fangen blir fortsatt utsatt for waterboarding.
I en annen scene ble det brukt hunder, men da protesterte CIA fordi de mener at slike metoder ikke blir brukt av byrået. Scenen ble dermed fjernet av Boal.
CIA påpekte ytterligere en ting. De ønsket å fjerne en scene der CIA-soldater er på fest. De drikker og skåler, og skyter med et AK-47 automatvåpen i lufta for å feire.
– Vi sa at å bryte loven på denne måten ved å blande drikking og skytevåpen ikke har rot i virkeligheten, og insisterte på at scenen ble fjernet fra filmen, står det i dokumentet.
– Filmskaperne har siste ord
Til Gawker forteller manusforfatter Mark Boal at de fulgte en del av CIAs ønsker for å skjule involvertes identitet og detaljer fra operasjonen.
– Men det er til syvende og sist opp til filmskaperne, som i all kunst og publisert materiale, og ta den siste avgjørelsen, sier han.
Filmen var tidligere i vinter under etterforskning av en komité bestående av senatorer som ville fastslå om «hvorvidt CIA-agenter var ansvarlige for de kraftige skildringene.» som var i filmen.
Det klassifiserte dokumentet viser at det var i CIAs interesse å unngå at de voldsomme avhørsmetodene ble skildret på film, og etterforskningen ble derfor stanset i februar.
Obama kritisert
Det har vært mye turbulens underveis i prosessen, og i fjor ble også president Barack Obama og administrasjonen hans anklaget for sikkerhetsbrist i forbindelse med filmskapernes research.
Kongressmedlem Larry King mente Bigelow og Boal hadde fått et «skremmende tett og potensielt farlig samarbeid med folk i Obamas administrasjon.»
Da ville ikke CIA si noe om lekkede dokumenter, og en talskvinne for byrået sa at de ikke hadde gjort noe utenom standard prosedyrer.
– CIA er åpne om vårt samarbeid med filmskaperne, skuespillere og andre i underholdningsindustrien. Vårt mål er at CIA-agenter og situasjoner i film skal bli portrettert så virkelighetstro som mulig, men nasjonal sikkerhet kommer alltid først, sa hun da.
