«Chet spiller ikke her» er skrevet av Lars Saabye Christensen og ble opprinnelig satt opp på Torshov-teatret i Oslo. Suksessen var så stor at det ble flyttet til Nationaltheatret, der det fortsatte å trekke fulle hus.
- Les mer om stykket
- Bli fan av stykket på
- Les mer: (Dagsavisen)
Jakten på tonen
Stykket handler ikke om Chet Baker, en av tidenes største jazz-trompetister, med en sårhet i klangen du ikke glemmer så lett når du først har hørt den.
Derimot handler det om Daniel.
Helt siden han som 13-åring hørte Chet Baker på radio har han hatt ett eneste mål i livet:
Å nå den tonen som er så rein at ingen vet hvor den kommer fra, det øyeblikket når sjelen faller på plass, de få sekundene av lykke.
35 år senere ser han tilbake, og lurer på om det var verdt det.
Lars Saabye Christensen og Thorbjørn Harr på leseprøve i Skuespillerfoajeen i Radiohuset.
Foto: Antonia Pambou / NRKPrisnominasjoner
Idéen til «Chet spiller ikke her» kom fra Thorbjørn Harr, og han regisserte selv oppsettingen. Han er nominert til Kritikerprisen for rollen som Daniel. For manuset ble Lars Saabye Christensen nominert til årets Ibsen-pris..
Denne versjonen av «Chet spiller ikke her» er bearbeidet for radio av Thorbjørn Harr, Arne Barca, Steinar Berthelsen og Helge Andersen.
Sjela er den samme
Regissør Steinar Berthelsen er klar på at stykket vil oppleves som annerledes i forhold til sceneversjonen.
- Vi måtte lage vår radioversjon og har tetta og korta ned teksten. Den store forskjellen fra scenen er at Thorbjørn ikke har publikum tilstede i et rom, som han kan snakke til og med. Han må snakke mer dempet, nærere, én til én, via mikrofonen i studio, forklarer Berthelsen.
Musikkbruken er også annerledes. Radioformatet gjør at man ikke kan spille hele låter, som på scenen. Nå er musikkstrekkene nøye redigert inn i et helhetlig lydbilde.
Og mens skuespilleren sto alene da han spilte stykket på teatret, er flere kommet til nå:
- Vi valgte å gjøre resepsjonisten, faren, Anne og prisutdeler til roller som blir spilt av Bjørn Sundquist, Jan Grønli, Ine Finholt Jansen og Anders Mordal. Men sjela er den samme, håper vi, sier Berthelsen.
