Med sin musikalske aften i Praha plasserer Hilde Hefte og Egil Kapstad seg stille og rolig i verdensklassen av balladetolkere. CDen An evening in Prague er et mesterstykke med utsøk repertoar-plukking, rålekker innpakning og framføring i særklasse.
Harmonisk kreativitet
For disse sangene kan ikke være lette å synge hviskende svakt, med autoritet og klokkerein intonasjon, og i tillegg med troverdig innlevelse og personlighet. Hilde Hefte gjør det. Og hun storkoser seg åpenbart i selskap med Praha-filharmonien.
Men ved sin side har hun da også giganten Egil Kapstad som her tar i bruk all sin mesterskap i harmonisk kreativitet og orkestreringskunst. Det er en oppvisning som summerer opp og setter prikken over i’en i en lang tradisjon.
Så langt kom det 20. århundres balladekunst, nå er alt sagt.
Lojal nytolkning
Hva er det de gjør? De tolker, som om musikken var deres egen – skapt i dag. De tilfører også små detaljer som løfter den litt nærmere vår tid. Men hele tiden med usvikelig lojalitet til utgangspunktet. Kapstad leverer den rene lærebok i orkestreringsmuligheter.
En inviterende cellostemme her, en merkelig liten glissando der, mettet men allikevel gjennomsiktig strykerklang, varme og neddempede messingblåsere, lyttende stillhet som griper.
Jazzmessig har vi også mye å glede oss over, det er stadig nerve og spenst i Kapstads pianistklo. Den svenske tenoristen Nisse Sandström bidrar også med små solos i stil og uttrykk som legger seg nær opp til salige Bjarne Nerems.
Dermed skaper han en farlig påminnelse om Nerems storhet, for i motsetning til ham tar Sandström ingen sjanser, han eksploderer aldri som den nervøse Nerem vil ha gjort, og vi får aldri de utrolig virtuose utbrudd som kunne ha løftet plata til enda større høyder.
Storartet samspill
Praha-filharmonikerne spiller storartet, og det tsjekkiske lydopptaket er upåklagelig. Dermed melder tankekorset seg: Selvsagt er det hyggelig at tsjekkisk-norske bånd knyttes, men er årsaken at våre egne symfoniorkestre er utilgjengelige for denne type produksjoner? At de rett og slett er for dyre? I så fall har kultur-Norge slått beina under seg selv.
Det andre tankekorset er repertoaret. For i all sin velklingende prakt skaper ikke denne plata noe nytt, og flytter ingen grenser. Av de ti låtene er bare én komponert av tospannet Kapstad og Hefte. Resten av TONO-avregningen går rett til velfødde arvinger i USA. Det er for dumt.
Med norske originalkomposisjoner hadde An Evening in Prague vært sensasjonell og viktig i både internasjonal og norsk musikk. Så vi venter spent på oppfølgeren.
