Hopp til innhold

Carl I. Hagen beklager abort-standpunkt etter 40 år

– På mange av områdene hvor jeg var den besteborgerlige, har jeg endret oppfatning, sier FrP-grunnlegger Carl I. Hagen i torsdagens Trygdekontoret.

– På mange av områdende hvor jeg var den besteborgerlige, har jeg endret oppfatning, sier FrP-grunnlegger Carl I. Hagen i torsdagens Trygdekontoret.

Carl I. Hagen innrømmer at flere av 68'er-opprørene var fornuftige, sett i dagens lys.

68'er-generasjonen er tema i torsdagens Trygdekontoret. Sekstiåtterne som praktiserte fri sex, kjempet mot klassesamfunnets urett, for frigjøring fra gamle normer, kollektivt samhold, og litt dop.

Carl I. Hagen på Stortinget 1974

Carl I. Hagen på Stortinget i 1974.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Midt i den stereotypien startet en ung Carl I. Hagen sin politiske karriere, i grå dress og besteborgerlige politiske standpunkt.

Som fersk stortingsrepresentant for Anders Langes Parti (senere Fremskrittspartiet) holdt han sin første tale i Stortinget i spørsmålet om fri abort. Hagen satt på vippen, og stemte nei, slik at loven ble utsatt.

Det angrer han på i dag.

– Jeg burde ha stemt annerledes høsten 1974, sier han i Trygdekontoret.

– På mange av områdene hvor jeg var den besteborgerlige, har jeg endret oppfatning, sier FrP-grunnlegger Carl I. Hagen i torsdagens Trygdekontoret.

Carl I. Hagen mener han burde brukt mediene bedre i 1974.

Var motstander offentlige barnehager

Men det var ikke bare i abortspørsmålet Carl I. Hagen var imot tidlig på 70-tallet. Han var også en sterk motstander av offentlige barnehager, og på flere andre områder folk i dag tar som en selvfølge.

Det var fornuftig å komme med en del opprør på det seksuelle, og det homoseksuelle, som i dag er anerkjent som ikke noe problem. Det er helt riktig, vi snakker om et tredje kjønn og så videre. Der har jeg tilhørt dem som ikke var i front og det er litt trist, sier Hagen.

På spørsmål fra programleder Thomas Seltzer om han selv var 68'er, svarer likevel Hagen i kjent stil:

– Ja, jeg føler det. Jeg var også en som kjempet mot autoriteter. Ikke på venstresiden, men mot autoriteter på universiteter i England der jeg var studentpolitiker.

Det er duket for både glimt og rusk i øyet, lun prat og blodig alvor når Thomas Seltzer og kveldens saksbehandlere klemmer hardt på samtidens kaviartube. (6:8)

Se kveldens episode av Trygdekontoret fra kl. 22.30

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.