Kronikk

I fengsel er kvinner fremdeles rosa

Kvinner i fengsel har dårligere soningsforhold enn menn. Problemer som Trygdekontoret burde ha viet mer oppmerksomhet.

Thomas Seltzer besøker Bredtveit kvinnefengsel.

I Trygdekontoret spesial møter Thomas Seltzer kvinnelige innsatte i Bredtvedt kvinnefengsel. Seltzer skal ha ros for å rette oppmerksomhet mot kvinnenes situasjon i fengsel, men samtidig viderefører han etablerte fordommer mot kvinnelige innsatte, mener kronikkforfatteren.

Foto: Li-Lian Ahlskog Hou / NRK

Takk, Thomas Seltzer og Trygdekontoret, for at dere gir oppmerksomhet til en av Norges kanskje minst omtalte minoriteter – kvinner som sitter i fengsel. Det er prisverdig at dere lager en dokumentar hvor allmennheten kan få innsyn i hvordan denne gruppen lever.

Problemet er bare at den fjasete innpakningen, med rosa klær, tyggegummibobler og lipgloss, er med på å videreføre den stereotype holdningen vi allerede har til de kvinnelige kriminelle. Stereotypiene som fører til at damene etter nesten alle målestokker har det kjipere i fengsel enn menn.

Amelia, Aina og Sandra er modige som tør å fortelle sine historier om hvordan de havnet i fengsel. Vi bør imidlertid ha et bredere perspektiv på saken enn hvor ”farlige” disse damene er.

Thomas Seltzer tar selv opp sine egne, gamle fordommer mot konseptet kvinnefengsel etter møtet med innsatte som er mammaer. Det spørs om ikke Seltzer fortsatt sliter litt med fordommene. Hvorfor ellers skal de innsatte fremstilles som røykende bimboer innenfor fengselsportene? De stereotype kjønnsrollene burde vi prøve å motarbeide, ikke gi dem næring. De gjør allerede forholdene dårligere for kvinner.

Det spørs om ikke Seltzer fortsatt sliter litt med fordommene.

Ofte er for eksempel kvinnenes arbeidstrening sterkt koblet til kjønnsstereotype sysler. Jeg sier sysler, fordi dette er ting som vanskelig kan sies å være god CV-mat. Det handler mest om strikking, hekling og toving. I arbeidslivet kommer du lengre med et truckførerbevis.

Kvinner får også dårligere rusoppfølgning, spesielt i blandingsfengslene, selv om det er flere kvinner enn menn som relativt sett har rusproblemer blant de innsatte. Trygdekontorets dokumentar viser at det er 70 % av kvinnene som sliter med rus. Dette skaper en stor utfordring med tanke på rehabilitet, det er mye lettere å falle tilbake i kriminaliteten hvis rusen fanger deg på nytt etter løslatelse. Oftere enn menn blir kvinner i blandingsfengsler flyttet, også til isoleringsceller, på grunn av plass eller sikkerhet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har gitt kvinner medhold i to klagesaker om diskriminering fra Trondheim fengsel, som har flest menn og noen kvinner blant de innsatte. Det skyldtes flere forhold, blant annet at kvinnene ikke fikk bruke den store luftegården eller benytte seg av rusmestringsprogrammet. Begge deler var forbeholdt mennene.

Kvinnenes arbeidstrening er ofte sterkt koblet til kjønnsstereotype sysler.

Luftegårdene i de rene kvinnefengslene, særlig i høysikkerhetsfengslene Bredtveit og Kragerø, er mindre og langt dårligere enn menns. Kvinnene i Trondheim var i tillegg innelåst mer enn mennene. Praksisen var for øvrig ikke endret etter to år, da LDO undersøkte forholdene på nytt. Det viser at det er en treg prosess å få endret på dårlig praksis.

I tillegg har man med kvinner som skal til soning den evige dragningen mellom nærhet til familie eller tilrettelegging for soning i et rent kvinnefengsel. Alle kvinnefengslene er lokalisert på Øst- og Sørlandet. Hvis du er fra Nord-Norge, er du enten i et blandingsfengsel som ikke nødvendigvis er tilrettelagt for å ta imot kvinner, eller milevis unna barn, familie og venner. Ingen av delene er spesielt rehabiliteringsvennlig.

Mye av grunnen til kvinners dårligere soningsforhold er deres stilling som utpreget minoritet. Det skal ressurser til for å sikre at denne gruppen, på omtrent fem prosent av alle innsatte, får et likeverdig tilbud som de øvrige 95 prosentene. Nettopp argumentet om at pengene ikke strekker til, må man bli ganske lei av å høre hvis man sitter på årelange dommer.

De viktigste tiltakene har til nå handlet om at kvinner skal slippe å sone i samme fengsel som menn, og at kvinner skal slippe å sitte i soningskø. Det er bra, men det spiller liten rolle når du allerede er kvinne og innsatt. Vi må også prioritere å gjøre noe med tilbudet til kvinnene når de er under soning.

Det er en treg prosess å få endret på dårlig praksis.

Dette er bekymringsfullt, konkluderer LDO i sin rapport ”Innsatt og utsatt” fra 2017. De skriver at flere elementer ved kvinners soningsforhold i Norge kan reise spørsmål om brudd på våre forpliktelser både etter FNs kvinnekonvensjon og etter likestillingsloven.

LDO er også bekymret for at kvinner i blandingsfengsler blir utsatt for vold, overgrep og seksuell trakassering. Til dette kommer Trygdekontorets undersøkelse av at halvparten av de kvinnelige innsatte allerede har opplevd seksuelle overgrep.

Vi nærmer oss kvinnedagen, og diskrimineringen av kvinnelige fanger – mammaer eller ikke – er fortsatt betydelig. Dette burde komme frem når det først skal lages dokumentar om kvinner i fengsel.

Det neste spørsmålet blir om vi prioriterer å få gjort noe med det.

Følg NRK Debatt på Facebook

Se Trygdekontoret spesial: Kvinner bak murene

Thomas Seltzer møter kvinnelige fanger i et av de strengest bevoktede fengslene i Norge. I Bredtveit kvinnefengsel sitter noen av dem som regnes som de farligste fangene i landet. Trygdekontoret utforsker livet bak murene med noen av dem du sjelden hører om - kvinnelige kriminelle.

Thomas Seltzer møter kvinnelige innsatte i et av de strengest bevoktede fengslene i Norge.