Ønsker «Lambda» i fjorten etasjer

«Lambda»-tilhengerne får støtte fra faglig hold.– Vi vil ha vinnerutkastet, sier flertallet i rådet for byarkitektur.

Lambda
Foto: Foto/ Copyright: Tore H Røyneland / IMAGE Photo as, 2009

Mindretallet består av én, siv.arkitekt Peter Butenschøn.

– Det finnes knapt noen som er begeistret for «Lambda». Det er høyt, glatt og temmelig banalt. Bygget er helt uegnet for den delen av byen, sier han.

Rådet for byarkitektur skal gi uttalelser i saker av overordnet og prinsipiell betydning. Uttalelsen skal følge saken fram til politisk behandling. Det planlagte Munch-museet «Lambda» har vært omstridt fra dag én.

Tre versjoner

Tre alternativer til utforming av «Lambda» foreligger i den andre høringsrunden som nå er i full gang.

  • 1: Arkitekten og utviklingsselskapet HAV Eiendoms opprinnelige forslag. Et 14 etasjers høyt tårn som skal huse utstillinger.

Det er dette forslaget som nå får støtte:

Med fem mot en stemme støttes det opprinnelige forslaget til nytt Munch- Stenersen-museum. De andre alternativene vil svekke det arkitektoniske uttrykket. Rådet frykter at reduksjonene vil gjøre bygget mindre egnet som museum for Munchs kunst.

Flertallet i rådet for byarkitektur
  • 2: Riksantikvarens alternativ. «Lambda» er ni meter kortere i høyden og 20 meter kortere i lengden enn alternativ én. Arealtapet kompenseres for ved at basen av bygget økes fra to etasjer til tre.
  • 3: Plan- og bygningsetatens alternativ. Et kompromissforslag der høyden er beholdt, men bygget er 15 meter kortere i lengden.

Mindretallet i rådet, som består av Peter Butenschøns ene stemme, vil avvise alle tre:

Alle tre alternativer viser at det er uakseptabelt å plassere en høy bygning som en skjerm mot byområdet og parken i øst. Den blir stående som en knekk mot fjordbassenget. Derfor må de avvises.

Mindretallet i rådet for byarkitektur

I en tynn tråd

Til tross for faglige råd, det planlagte Munch-museet i Bjørvika henger likevel i en stadig tynnere tråd. Onsdag denne uken ble det klart at det ikke lenger er politisk flertall for «Lambda» i Bjørvika.

Christian Tybring-Gjedde

Christian Tybring-Gjedde

Foto: Ketil Kern / NRK

Fremskrittspartiet vraker det omdiskuterte bygget.

– Vi har som utgangspunkt at vi heller vil samle Munchs verker i Nasjonalgalleriet, sa Christian Tybring-Gjedde, leder i Oslo Frp.

Tommelen ned

Både SV, Arbeiderpartiet og Rødt vender tommelen ned for å legge et nytt Munch-museum til Bjørvika. Opposisjonspartiene i Oslo vil heller ha nytt museum på Tøyen.

Skygge over Operaen

Riksantikvar Jørn Holme

Riksantikvar Jørn Holme

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Riksantikvar Jørn Holme gikk i forrige uke inn for å frede operaen i Bjørvika for å sikre at fremtidige byggeplaner ikke skal kaste skygger over landemerket.

Holme la ikke skjul på at fredning av operaen vil kunne få følger for det planlagte Munch-museet «Lambda».

– Vi ser alt i sammenheng. Det må vi gjøre hvis vi skal bevare middelalderdelen av Bjørvika bedre, sa han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hør: NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes som mener debatten er en hagleballett.

Delta i debatten om «Lambda».

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB