Årsaken er blant annet at mange av familiene er på reise fra april til oktober, og at mange av foreldrene er analfabeter og ikke ser på skole som viktig.
I snitt har rombarna et fravær som er over åtte ganger høyere enn alle skolebarna i Oslo til sammen.
Ifølge norske forskere er motstanden mot skole helt sentral for roms overlevelse slik de ser det selv. Mange er bekymret for at barna slutter å ta vare på deres tradisjon og kultur. De frykter at det sterke familiesamholdet forsvinner og at barna slutter å reise og slutter å snakke romanes.
Det er rundt 700 norske rom, de aller fleste bor i Oslo. Rundt 70 av dem er skolebarn. Fraværet og elevtallet varierer noe fra år til år, men i skoleåret 09/10 var romelevene i fjerde klasse i snitt borte mer enn annenhver dag.
Rett og plikt til skolegang
— Det høye skolefraværet blant rom er svært alvorlig, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo.
— Rombarna får enorme kunnskapshull og det gir en lav motivasjon for videre skolegang.
Avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten mener også foreldrene må ta ansvar for at rombarna kommer seg på skolen.
Foto: Pressefoto/UtdanningsetatenWestgaard minner om at alle elever i Norge har en rett og plikt til skolegang, også romelever. Skolen skal legge til rette for dette, men det er også foresattes plikt å sørge for at barna kommer til skolen. Kommunens virkemidler er å motivere dem til skolegang og skape kontakt.
— Vi ringer foreldrene og har hjemmebesøk. Dersom barna oppholder seg i Norge og ikke kommer på skolen melder vi fra til NAV og barnevernet. Hvis det ikke hjelper kan det bli aktuelt å politianmelde foreldrene for å holde barna borte fra skolen, sier Westgaard.
– For de barna som er på reise utenfor landet gjelder ikke norsk lov og vi kan ikke bruke de samme virkemidlene overfor dem. Vi har ingen plikt til å hjelpe de som er på reise med undervisningen. De må møte på skolen, det er ikke noe fjernundervisning.
Westgaard minner om at hjemmeundervisning må godkjennes, men at ingen kan kreve opplæring hjemme. Opplæringsloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge uansett, også en nasjonal minoritet.
Avdelingsdirektøren mener at skolene legger til rette for at rombarna skal få ivaretatt sin rett til skolegang.
— Men sett fra vår side er vi avhengig av at foreldrene også tar et ansvar, sier Westgaard.
Reproduksjon av tapere
— Disse barna er nødt til å bli tapere. Det sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.
Han er overrasket over at det kun er en person fra det norske rom-miljøet som har fullført videregående skole gjennom historien.
— NAV vil trolig bli deres arbeidsgiver på livstid hvis det ikke skjer noe, dette er en reproduksjon av tapere, sier han.
— Hvis du skal beherske samfunnet i dag bør det være et minimum at man har fullført videregående. I dag er samfunnet så komplisert at du kan ikke jobbe på et lager uten å kunne lese, skrive og kunne litt om data.
— Det kan ikke bare være foreldrenes ansvar når et folk er analfabeter i generasjoner. Det kan umulig ha vært godt nok tilrettelagt. Når fraværet fra skolen er så høyt blant en gruppe må også myndighetene ta sitt ansvar, sier Ulvund.
— Det er ikke skoleplikt her i landet, men opplæringsplikt. Hvordan kan man da få barna på skolen hvis foreldrene vil undervise barna på reise? Når foreldrene selv har problemer med å lese og skrive hjelper ikke det. Da må de på skolen. Problemet blir aldri løst hvis man ikke klarer å samarbeide med foreldrene. Og det hjelper heller ikke å sende brev med hjem siden foreldrene ikke kan lese. At det fortsatt er slik i 2013 er en stor utfordring for både foreldre og skolemyndigheter, sier Ulvund.
Nasjonal minoritet
De norske rom har status som nasjonal minoritet. Denne statusen ble gitt på bakgrunn av gruppens historiske tilknytning til Norge fra før andre verdenskrig. Anerkjennelsen kom delvis som oppreisning for tidligere tiders assimileringspress, overgrep og diskriminering.
Regjeringen legger vekt på målsettingene som er nedfelt i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. For norske rom betyr det at man for eksempel skal ta vare på deres tradisjon og kultur, som å reise.
Myndighetene sier de ønsker å ha en tett dialog med organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene for å sikre at deres synspunkter blir hørt.
- Les regjeringens nettsider om nasjonale minoriteter
- Slik vil regjeringen hjelpe romfolket
- Behandlingen av norske romfolk er en skam for Norge
Kritikk for å sende barna på skole
Alle barna til Diemanta Johnsen går på skole, selv om andre i rommiljøet har reagert på at alle barna går på skole, også den eldste datteren på 16 år. Selv fikk hun lite skolegang, blant annet fordi hun var på reise med familien sin.
—Du er nesten en verdiløs når du ikke kan lese og skrive. Tenk hvilke muligheter jeg kunne hatt hvis jeg hadde gått mer på skole, kanskje jeg også kunne hatt en jobb, sier fembarnsmoren.
— Jeg vil ikke at min datter skal gifte seg tidlig og ende opp som husmor med mange barn. Hun skal få velge et yrke og få seg en jobb, på lik linje med menn og norske kvinner.
Diemanta Johnsen arbeider også med et nettverk av romkvinner for å hjelpe dem når de har problemer, og for å motivere flere rommødre til å gi sine barn en fullverdig skolegang slik at de kan forsørge seg selv.
En av lederne i det norske rommiljøet, Jan Jansen, har tidligere sagt til Aftenposten at han vier barn ned i 14-årsalderen. Til NRK Brennpunkt har han sagt at det passer ikke å blande kulturer, og at rom bør gifte seg med sine egne.
- Les
- Se dokumentaren Arven, der en journalist blir med en romfamilie på tur.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ingen akademisk tradisjon
Fembarnsmor Diemanta Johnsen er stolt over at alle barna hennes går på skolen. Hun har også selv lært å lese og kan følge opp ukeplan og skolearbeid for barna.
Foto: Gro Engen / NRK— Vi har ingen akademisk tradisjon, det er der det bryter sammen. Det er ikke så nøye med skolen, for de voksne har heller ikke gått på skolen, sier lærer og veileder ved Romtiltaket, Sima Millon.
Romtiltaket er et ressurssenter for rom der de blant annet tilbyr voksenopplæring og veiledning for rom.
— Har du noen gang vært hjemme hos en rom som har en bokhylle med masse bøker, spør Millon ledende.
— Nei, vi mangler den akademiske tradisjonen, svarer hun selv.
— Barna lever med oss i voksenlivet. Så lenge vi ikke har noen jobb er vi oppe kanskje til klokken to på natten, og barna er med oss. Da er det ingen mamma som vekker sitt barn klokken 7 om morgen og det er 10 minus grader ute. For moren har heller ikke gått på skolen, og heller aldri blitt til noe. Så det blir en ond sirkel, sier Millon.
Se til Sverige
Millon er svensk rom, og synes det er trist å se nivået til de norske rom.
— Enkelte kommer hit for å ta opp noen fag fra skolen, mens de aller fleste er veldig svake og kan ikke lese og skrive. I Sverige får de voksne betalt for å gå på skolen. Møter du ikke opp, får du heller ingen lønn. Det er en forpliktelse i det som gjør at folk kommer. Og hvis de voksne kommer på skolen, da kommer barna på skolen, sier Millon.
Men det er store utfordringer i Sverige også. Tallet på svenske rom er rundt 50.000, arbeidsledigheten er på 80%. Det finnes ikke tall på arbeidsledigheten blant norske rom, men ifølge Romtiltaket er den langt høyere enn i Sverige.
Millon har vært med å gi den svenske regjeringen råd som skal gjøre det bedre for rom i Sverige. Rådene har etter hvert resultert i rapporten Romers rätt - en strategi för romer i Sverige.
— Det viktigste er at det vi gjør for rom, er med rom. Det er vi flinke på i Sverige sier Millon. Derfor ansetter vi rom i barnehager og som skoleassistenter slik at vi får forbilder, sier hun.
Tegner ukeplan til foreldrene
På Sinsen Skole i Oslo ble det ansatt en romlos i høst. Romlos Randi Bakke skal bedre kontakten mellom skolen og familiene og forsøke å motivere elevene til å komme til skolen. En av tingene Bakke gjør er å tegne ukeplaner til foreldrene fordi så mange av dem er analfabeter. Slik kan de hjelpe barna med å gjøre lekser, selv om de ikke kan lese og skrive.
Da NRK kontakter Sinsen skole i høstferien har kun seks av elevene som er rom startet skolen, de andre 12 er fortsatt på reise.
Romlosen Randi Bakke har tidligere arbeidet på asylmottak og vært miljøarbeider på andre skoler da hun ble tilsatt 1.august for en prosjektperiode ut 2013. Dette er del av regjeringens Handlingsplan for å bedre levekårene for romfolket i Oslo.
Hør radiodokumentaren "En sigøynermammas klassereise" i P2 klokken 10.03 lørdag 12. januar og klokken 21.03 søndag 13. januar. Dokumentaren er laget av Gro Engen. Teknisk ansvar Merete Antonsen. Konsulent Hege Dahl.
