NRK Meny
Normal

Fra campingliv til skolebenken

— Jeg vil at barna skal slippe å ha de samme smerter som jeg har hatt. De skal få gå på skole. Når du ikke kan lese og skrive er du verdiløs. Du er helt fortapt, sier sigøynermamma Diemanta Johnsen (37).

Diemanta Johnsen og datteren

Diemanta Johnsen beundrer arbeidet til sin minste datter. Fembarnsmoren er stolt av at alle hennes barn går på skolen.

Foto: Gro Engen / NRK

For fire år siden var fembarnsmoren analfabet. Alenemoren bor i en kommunal blokkleilighet på Bogerud øst i Oslo. De fem barna i alderen seks til 16 år går alle på skole, fra 1. til 10.klasse.

— Da jeg var liten reiste jeg rundt med familien min i campingvogn fra april til langt uti november. Jeg syntes det var trist å forlate skolen og alle vennene mine. Da bestemte jeg meg for at når jeg får barn skal det bli annerledes.

Barnebruder

I dag har hun fire døtre og håper ingen av dem ender opp som unge mødre ved kjøkkenbenken.

— Nei, hva slags liv er det? Stå der og vaske og lage mat. Jeg vil at jentene mine skal få samme mulighet som guttene og norske jenter. Få seg en utdanning og jobb. Velge selv.

Diamanta og barna

Diamanta Johnsen sammen med datteren Latina og sønnen Alexander.

Foto: Gro Engen / NRK

Da Diemanta Johnsen, født Karoli, vokste på 80-tallet var det mange slektninger og venner som giftet seg med hverandre, som var under 18 år.

— De blir presset til å gifte seg av familiene, og derfor er det flere som rømmer. De er altfor unge og det er ikke kjærlighet. Dette skjer også i dag i Norge. Grunnen til at romfolk tar ut døtrene fra skolen i 12-årsalderen er at de gjør dem klare for å gifte seg. De skal være jomfru før bryllupet, og rom skal gifte seg med rom etter vår tradisjon, sier hun.

Eksmannen hennes er også rom og de traff hverandre i slutten av tenårene. De samarbeider godt om barna, og begge er enige om at skolegang er viktig.

— Jeg vil ikke at barna våre skal ende opp på NAV som meg. Tenk hvis jeg hadde gått på skole, kanskje hadde jeg hatt en jobb i dag, sier Diemanta.

Blir presset av rommiljøet

Diamanta og Ingrid

Diamanta gir fem år gamle Ingrid en god klem som takk for førjulspresangen.

Foto: Gro Engen / NRK

— Jeg har følt at store deler av det norske rommiljøet har forsøkt å presse meg til ikke å sende barna på skole. De liker heller ikke at jeg snakker positivt om skolen. Vi har hatt mange møter og det var bare en som var enig med meg i at barna burde fortsette å gå på skole. Vi andre ble uvenner, forteller fembarnsmoren.

— Derfor har jeg holdt meg helt unna, jeg har ikke mye kontakt med andre sigøynere. Hvorfor skal jeg lære sønnen min å selge tepper eller gifte bort datteren min før hun er 18 år. Det vil jeg ikke. De fortjener et bedre liv.

Ifølge norske forskere er motstanden mot skole helt sentral for roms overlevelse slik de ser det selv. Mange er bekymret for at barna slutter å ta vare på deres tradisjon og kultur. De frykter at det sterke familiesamholdet forsvinner og at barna slutter å reise og slutter å snakke romanes.

Sigøynerklasser

Fram til 90-tallet hadde Oslo egne sigøynerklasser for rombarna. Hensikten var blant annet at foreldrene skulle føle seg trygge på at barna var sammen med andre rom og at de ikke ble mobbet. Diemanta mener det var feilslått.

– Vi kunne ikke norsk, jeg og søsknene mine gikk alle i samme klasse. Det var bråk og støy. Vi lærte ingenting, sier hun.

Mens de fleste norske barn starter første klasse i august, var det blitt kaldt da Diemanta møtte opp til første skoledag.

— Det var blitt vinter, husker jeg. Jeg hadde tykk bukse og ullsokker på første skoledag. Jeg snakket heller ikke norsk, selv om jeg var oppvokst her. Det var vanskelig, sier hun.

Foreldresamtale

— Hva tenker du at Sissi er flink til å gjøre?

Lærer Ilse Rocher-Nilsen Øvstedal ser smilende på Diemanta. Det er foreldresamtale om Diemantas førsteklassing i 1B på Rustad skole.

— Jeg tenker at hun er flink til å lese, og litt til å skrive, svarer Diemanta stolt.

Læreren er enig. Diemanta kan aldri huske at foreldrene hennes deltok på foreldremøter eller hjalp henne med leksene.

— Det er dumt. Og det er synd at vi var så mye på reise. Jeg husker at jeg ville bli igjen hjemme og fortsette på skolen, men faren min sa vi måtte dra som alle de andre norske sigøynerne.

Lærer Øvstedal sier det er viktig at Diemanta setter seg ned med barna og lar dem lese høyt for henne. Selv om hun ikke forstår alt som står i boken er det viktig at hun hører på at de gjør lekser og hjelper med det hun kan.

— Jeg er helt imponert over ungene mine. Da jeg var på deres alder kunne jeg ikke engang skrive navnet mitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fembarnsmoren Diemanta Johnsen

Fembarnsmoren Diemanta Johnsen er aktiv i et nettverk av romkvinner og forsøker å få flere til å sende barna sine på skolen.

Foto: Gro Engen / NRK

Avslørt av rektor

— Det var vanskelig da mine første barn begynte på skolen og jeg ikke kunne lese.

Diemanta tenker tilbake på tiden da eldste datteren begynte på skolen. Rektor spurte hvorfor hun ikke kom til møter og kontroll med datteren på helsestasjonen. Diemanta fortalte at hun hadde sett papirene i sekken, men at hun ikke hadde oversikt over dem. «Hva mener du med det», spurte rektor. Da orket ikke Diemanta holde på hemmeligheten lenger og fortalte rett ut at hun ikke kunne lese og skrive.

— Han ble helt sjokkert. Han ble også lei seg, for han så tårene i øynene mine. Jeg klarte ikke å gå ut fra kontoret for jeg ville ikke at noen skulle se at jeg gråt, sier hun.

Rektor og Diemanta ble enige om at de deretter skulle ringe hverandre og gjøre avtaler slik at Diemanta skulle få med seg foreldremøter og skoleavslutninger.

Mobbing og stolthet

Diemanta setter seg godt til rette i en stol på Skullerud-rektor Peter Strejfferts kontor. Hun er i møte om sønnen Alex som blir mobbet på skolen. Alex gruer seg til å gå på skolen og moren vil høre hva skolen kan gjøre for at det blir lettere for ham å møte opp.

— Det er vanskelig for meg å se at man peker ut Alex på grunn av annet enn at det kan dreie seg om fordommer, sier Strejffert.

Alex har blitt beskyldt for å ha stjålet mobiltelefoner i guttegarderoben på skolen, men skoleledelsen sier at det ikke var ham. Diemanta synes det er godt å se at barna får støtte.

— Når et barn får litt ressurser i ryggen føler de seg trygge. Jeg har sagt til Alex at «jeg ikke kan endre deg fra rom til norsk, eller norsk til rom. Du er rom og du må være stolt», sier hun.

En av grunnene til at mange rom sier det ikke vil sende barna på skolen er nettopp at de blir mobbet. Diemanta gjør det hun kan for at Alex skal fortsette.

— Romfolk må ikke være redde for skolen, dette er barnas sjanse. Hvis de blir mobbet eller har det vanskelig, snakk med rektor. Kanskje han vil hjelpe deg, sier hun som oppfordring til andre rom.

Hør radiodokumentaren "En sigøynermammas klassereise" i P2 klokken 10.03 lørdag 12. januar og klokken 21.03 søndag 13. januar. Dokumentaren er laget av Gro Engen. Teknisk ansvar Merete Antonsen. Konsulent Hege Dahl.