Bøker for barn

Les også: Sør-Korea best på bildebøker

Bologna er kjent for sin spaghetti bolognese, for Europas eldste universitet, og ikke minst for sin anerkjente professor-forfatter Umberto Eco, som i en årrekke har forelest i semiotikk og retorikk innimellom produksjon av store romaner som "Rosens navn" og "Foucaults pendel". Men Bologna er også hver vår vertsby for verdens største barnebokmesse. Her er noen inntrykk fra en norsk journalist og barnebok-kritiker.

Fortsatt fantasy

Det første som møter meg, når jeg kommer inn i inngangshallen på Bokmessen i Bologna, er ungdommer kledd i middelaldergevanter som deler ut invitasjon til en pressekonferanse. Invitasjonen er formet som en dolk, og gjelder lanseringen av den amerikanske fantasyserien "Graceling", som nå kommer på italiensk. Kristin Cashore, som bor i Florida, har allerede solgt debutboken sin om den vakre og sterke Katza til tolv land - noe som vitner om at fantasy-trenden på langt nær er over ennå.

Kjøp og salg

Bokmessen i Bologna er for barnebøkene det Frankfurt er for voksenbøkene. Her utveksles kontakter og prøve-oversettelser, intensjonsavtaler inngås, men kjøp og salg tar noe lenger tid. Det er bare sjelden at det går budrunder der og da, rundt rettigheter som alle forlagene vil sikre seg.

Da jeg var i Bologna for 11 år siden, pågikk det i følge en norsk forlegger en brennhet auksjon omkring en bok som het noe med "the philosophers stone". Mange forlag har nok i ettertid angret på at de ikke tok risikoen og betalte godt for å sikre seg det som skulle bli tidenes lesersukses - serien om Harry Potter.

- Det meste vi ser og fatter interesse for tar vi med oss hjem og vurderer. Som oftest får vi eksklusiv rett til å se gjennom oversettelser i ro og fred, forteller Aschehougs barneboksjef Irja Thorenfeldt, som er i Bologna for 31. gang.

- Messen byr på utrolig mange inntrykk, og det gir inspirasjon til hvordan vi kan gjøre liknende ting som endel av de utenlandske forlagene. Bologna er et godt sted å se etter trender. Jeg er overrasket over hvor godt fantasy-trenden holder seg, og ser at grøssere og spøkelseshistorier for barn går godt.

Spin off-effekter fra TV

Spenning, og ikke minst serier, er noe de fleste vil ha. Med serier er det lettere å skape et navn, en gjenkjennelse og et forhold til leserne. Det at gjenkjennelsesfaktoren er stor i barnebokverdenen, ser jeg tydelig. Blant forseggjorte kunstbøker og faktabøker finner vi derfor også kommersielle masse-produkter som Pingu, Thomas-toget og Sesam stasjon.

På årets bokmesse er det 1300 utstillere fra 69 land, så det sier seg selv at variasjonen er stor. Italia er naturlig nok overrepresentert, ellers er middelhavsnaboene Spania og Frankrike store utstillere, det samme gjelder Nederland, som har en god tradisjon som formidler av kvalitetslitteratur for barn. USA er det eneste landet som synes preget av de dårlige økonomiske tidene. Det er færre forlag representert enn vanlig herfra.

Ellers merkes ikke noen nedgang i markedet, sier Roberta Chinni, som er prosjektleder for barnebokmessen på tiende året:

- Europa utmerker seg med mange forlag og store utstillinger, her har vi en lang og god tradisjon for bildebøker for barn. Men messen har besøk av forleggere fra alle land, også fra land der det er finanskrise hver dag og hvert år, som for eksempel Mongolia.

Høy kvalitet

- Europa står sterkt, men små land kommer etter, sier Chinni, som er spesielt glad for de litterære prisene som deles ut under messen.

Litterære og litterære - det er vel først og fremst illustrasjonene som prises. Norge har de siste årene hevdet seg sterkt i konkurransen, og har gått helt til topps i klassen for fiction to år på rad. Først Stian Hole, så Øyvind Torseter. I år vant den kubanske boken "Robinson Crusoe", der billedkunstneren Morales Ajubel har gjengitt historien i overveldende og fargesterke bilder, uten ett eneste ord.

I klassen for non-fiction vant den franske "Le livre des terres imaginées", ("Boken om de innbilte verdenene"), som er en usedvanlig flott bildebok om hvordan menneskene gjennom tidene har forestilt seg verden. Frankrike er forøvrig ledende på sakproa og faktabøker for barn.

Hva sier så verden om de norske bøkene, bortsett fra å gi dem priser? Blir det noe salg? Eirin Hagen, Norges eneste selvstendige litterære agent, har gode bøker med seg i bagasjen:

- Akkurat i år har jeg vært hedig. I går fikk jeg napp hos et av de største danske forlagene med Kari Stais debutbok. "Jakob og Neikob" - som fikk Kulturdepartementets debutantpris tidligere denne måneden. Flere land har meldt interesse for den boken. Stein Erik Lunde og Øyvind Torseters "Eg kan ikkje sove no" ble også prisbelønnet av Kulturdepartementet, det gjør den lett å selge utenlands. Men selv om jeg ikke hadde promotert denne boken ville de utenlandske forlagene funnet frem til den, fordi den er så særegen.

- Både "Jakob og Neikob" og "Eg får ikkje sove no" er blant de mest stjålne på stand'en. Så noen stjeler bøker mens andre kjøper rettighetene for oversettelse, sier Eirin Hagen.