Handlingen i debutromanen «Kunsten å høre hjerteslag» er lagt til den sørøst-asiatiske republikken Myanmar, eller Burma, som landet het da Sendker jobbet som korrespondent for det tyske magasinet Stern.
Våget å satse – ble skuffet
Hele tiden drømte han om å blir forfatter. Helt fra han var tenåring og tilbrakte somrene i fuktig norsk vestlandsnatur som tysk turist, har han elsket å lese. Dessuten var han sikker på at han ville leve av å skrive selv. Han måtte bare finne ut hva han skulle skrive om.
– Den gangen var jeg nok for ung til å skrive om kjærligheten og livet, jeg trengte noen år til på baken. Det å blir journalist var en liten omvei. Jeg jobbet i New York, i Hong Kong, og fikk se mye av verden. Likevel ville jeg hele tiden skrive romaner.
Det har hittil resultert i totalt fire kjærlighetsromaner, to om Burma og to om Kina. De to romanene om Burma, «Kunsten å høre hjertesleg» og «Kunstan å være den man er» ble oversatt til norsk i henholdsvis 2013 og 2014.
Sendker tok tre friår, brukte sparepengene og flyttet med kona og barna til New York for å gjøre alvor av drømmen. Da debutromanen ble utgitt, regnet han med den ville selge godt. Han ble derfor svært skuffet da den bare solgte forsvinnende lite – 6000 eksemplarer i Tyskland, og det på hele to år.
– Trodde du virkelig det skulle bli en bestselger?
– Ja, absolutt, ler han, og forteller at han fullstendig ignorerte konas bange anelser om at han ikke nødvendigvis kom til å selge titusener av bøker med en gang den den kom ut.
Det gjorde han heller ikke, og valgte å jobbe videre som korrespondent, og skrev om alt fra politikk og økonomi til mat og kinesisk medisin.
– Jeg var ganske ulykkelig da. Jeg jobbet ikke med hjertet. Jeg klarer ikke å gjøre en god jobb hvis jeg ikke har lagt sjelen min i det.
Dermed sluttet han i jobben for å begynne å skrive igjen. Nå begynte dessuten romanen hans å vekke interesse blant publikum. I dag er den oversatt til over 30 språk.
– Finnes så mange kjærlighetsbøker
I «Kunsten å høre hjerteslag» reiser amerikanske Julia til faren Tin Wins hjemland Burma, etter at han plutselig fordufter. I letingen møter hun en mann som på forunderlig vis vet hvem både Julia og faren er. Han forteller henne en kjærlighetshistorie som får henne til å ta et oppgjør med seg selv.
Nå er boken i ferd med å bli filmatisert. For bare et par dager siden hadde Sendker samtaler med regissøren.
«Kunsten å være den man er», er oppfølgerboken, også den har handlingen lagt til Burma, men foregår ti år senere.
– Jeg er opptatt av denne strømmen inni oss, som tvinger oss til å både gjøre gode ting, og kjærligheten får oss også til å gjøre fæle ting.
– Jeg tror alle mennesker ønsker å bli elsket ubetinget, og kunne stole helt på noen. Det er et menneskelig behov. Jeg får tilbakemeldinger fra lesere som sier de leser bøkene som et eventyr, mens andre synes det er realistisk.
Det finnes så mange kjærlighetsfortellinger i verden, Sendker syntes han måtte gjøre noe mer annerledes.
– Det må være noe mer, og det fant jeg både i Burma og i Kina, og det kan jeg også finne i Norge, tror jeg.
– Da jeg var i Norge som ung, noterte jeg og begynte på flere lange notater som kunne blitt bøker. Jeg ble veldig følelsemessig rørt av å være her, og det er nettopp det som må til for at jeg skal få lyst til å skrive.
Tror Suu Kyi kan bli president
Sendker reiser til Asia jevnlig. Siden han jobbet i Burma på 1990-tallet, ser han nå starten på store endringer i landet. Under overflaten er det mye som er i forandring i Myanmar nå, ser han når han besøker landet. Det er mer trafikk, høyere bygninger og folk er travlere. Da han jobbet her var det vanlig å sitte i timevis og prate i tehusene.
– Før var alle fattige, bortsett fra noen få i toppen av militæret. Selv om livet var hardt, snakket jeg likevel aldri med noen som var misfornøyd.
Sendker tror grunnen til at vanlige folk kunne leve slik, var at dersom noen gjorde opprør mot det brutale diktaturet, ble de drept. Dessuten mener han det har med religionen å gjøre.
– Jeg snakket med folk som hadde blitt mishandlet og torturert av militæret, og sa det var deres egen feil. De sa «vi må ha gjort noe ille i et tidligere liv».
Sendkter husker han reagerte med å bli veldig sint, fordi han syntes det var ubegripelig at mennesker som hadde opplevd at sine nærmeste hadde blitt drept, kunne tro at det var deres egen feil. Ingen forstod hvorfor han hisset seg opp.
– Jeg prøver å ikke romantisere eller idealisere de overnaturlige tingene hos burmeserne.
Neste år skal det holdes valg. Sendker tror at selv om opposisjonslederen og
vil få flertallet av stemmene. Men landets grunnlov sier man ikke kan bli president dersom man har vært gift med en utlending.– Selvfølgelig er regelen der på grunn av henne. Hun var nemlig gift med en britisk mann. Hun er enke nå.
– Tror du det blir mulig å forandre grunnloven?
– Jeg er positiv og tror på menneskene, så jeg tror det er mulig, sier Jan-Philipp Sendker.