Hopp til innhold

Tilsynekomst

Bjarte Samuelsen har en mastergrad i nordisk litteratur og har vært elev ved Aschehougs forfatterskole. Med debuten "Tilsynekomst" leverer han som så mange unge forfattere en talentfull, men nådeløst utilgjengelig roman.

Debutanten Bjarte Samuelsen. Foto: Mosvold Larsen/Scanpix
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Krever sin mann

Norske debutromaner kan være nådeløse opplevelser. For å komme gjennom selv korte historier må man ofte treffe en nøye planlagt formkurve, man må kunne sitte i absolutt stillhet og man bør ha en kanne sterk kaffe for hånden. Sånn er det også med Bjarte Samuelsens debut, "Tilsynekomst".

Boken handler om den vanlige mannen Karsten som har mistet kunstnerkona si, Maria. Karsten hadde ikke så mye å si om Marias kunst mens hun levde, men nå prøver han å skrive konas historie. Prosjektet mislykkes, helt til Karsten møter raringene Asle og August, som får ham med i en fortellerforening.  

 

Tilsynekomst
Foto: Aschehoug forlag

Utilgjengelig

Ikke et vondt ord om Samuelsens forfattertalent – han skriver nemlig så det enkelte steder lukter svidd - men denne gripende historien er pakket inn i et språk som det gjennomsnittelige bokklubbmedlem sjelden utsettes for. "Tilsynekomst" er ikke en bok man plutselig finner ut at middagsgjesten bare må lese.

"Og så berre gjekk ho, ho skulle måle no, hadde bestemt seg, gjekk med rolege rørsler, kunne ikkje vekke Karsten, og så drakk ho alt det vatnet, sjølvsagt tørst etter alle dei tablettane, og så står ho no og ser seg sjølv stå og måle nede i kjellaren. Nei, kan vel ikkje vere sant, dette? For det går vel ikkje an å sjå seg sjølv måle når ho står og ser på seg sjølv? Men samstundes er det jo sant, for ho Maria ser no det ho ser, og då kan ho ikkje tvile på kva som er sanning og på kva som ikkje er sanning. Så ho Maria held frem med å stå og sjå seg sjølv måle, seg sjølv som på ein måte ikkje er ho, men som likevel må vere ho, som om det er ei anna ho i ho. Og det kan vel skjønast, tenkjer ho Maria og ser seg sjølv halde fram med dei brune og raude fargane. For ei gong skal også ho måle slik som ho ser seg sjølv måle no, seier ho til seg sjølv, men ikkje no, for no må ho berre stå og sjå, følgje med på kva som er dei riktige fargane." 

Men også komisk

Dette er beinhardt! Men det må sies at Samuelsen særlig i den første halvdelen gjør det litt enklere for leseren. Historien om den sorgtunge Karsten som slår i hjel kveldene på puben sammen med sin tause kompis Hansen - mens han ser for seg hvilke store litterære tanker denne Hansen sitter og jobber med, grenser til stor komikk. Samuelsen har nemlig langt på vei skrevet en humoristisk og burlesk roman, men særlig den siste halvdelen er svært, svært utilgjengelig. Her mister man oversikten over både tid og sted og hvem som egentlig sier hva.

Med Samuelsen står man altså foran en forfatter som lett kan skrive skjorta av de fleste norske bestselgerne. Samtidig har man å gjøre med en stabukk som nekter å fri til leserne. Det er synd, for med litt mer vilje til å ta hensyn til leserne, ville Samuelsen fått det publikummet han fortjener.

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor