Hopp til innhold

Sofagris ble ironman

Treningsbølgen blant menn i 40-årene tar av. Nå er det triatlon som gjelder for de tøffeste mannfolkene. – Alle har godt av det, mener forfatter Fred Arthur Asdal.

Fred Arthur Asdal

Fred Arthur Asdal på Gaustatoppen ved Rjukan, som er målet for triatlon-løpet Norseman – verdens tøffeste i sitt slag.

Foto: Cappelen Damm

Hardt og langt. Fra sofagris til ironman

Boken «Hardt og langt. Fra sofagris til ironman»

Foto: Cappelen Damm

Han har skrevet boken «Hardt og langt. Fra sofagris til ironman» basert på sin egen innsats for å komme seg opp fra sofakroken og delta i de hardeste triatlon-konkurransene i verden. Det hele startet som ren og skjær forfengelighet for fem-seks år siden.

– Jeg så meg selv på et feriebilde, og var slett ikke fornøyd med deg jeg så, forteller Fred Arthur Asdal.

Tok dørstokkmila

Men unnskyldningene var mange for ikke å starte med trening. Med full jobb og småbarn å ta seg av, hadde han nok grunner til å klage over at han ikke hadde tid til å trene. Det ble kona som tok affære, og ga ham et hjemmelaget treningskort til jul. Denne gaven ga ham tid nok til å ta seg en 5 kilometers løpetur daglig, så da fikk han et spark.

– Det gikk likevel tre måneder før jeg klarte å komme meg ut, men den 21. mars, tok jeg dørstokkmila og begynte å løpe. Dette tenkte jeg at jeg skulle klare å få til, for jeg hadde jo joggesko.

Fred Arthur Asdal

Fred Arthur Asdal ble mer og mer bevisst på sammenhengen mellom trenig, kosthold, alkoholvaner og søvn.

Foto: Cappelen Damm

Etter mye løping, gikk han litt lei. Han prøvde å sykle og begynte å svømme.

– Jeg trengte rett og slett variasjon, og man kan si at jeg trente etter triatletiske prinsipper, men tenkte ikke på triatlon. Men etter hvert meldte jeg meg på et lokalt triatlonløp, og i mosjonsklassen klarte jeg fint å holde følge med damene i 50-årsalderen, ler han.

– Trodde han var spinnvill

Ambisjonene steg flere hakk i møte med en veltrent triatlet på svømmetreningen. Her fikk han høre om Ironman, noe av det hardeste man kan trene. Øvelsen innebærer 3,8 km svømming, 180 km sykling og deretter 42 km løping.

– Jeg trodde først han var spinnvill, men så begynte han å få meg til å tro at det er mulig. Jeg begynte å trene mye, og laget en plan som også innebar å få nok søvn. Snart tenkte jeg som en idrettsutøver.

Livsstilen endret seg for Fred Arthur, og han begynte å fokusere mer på å spise riktig og drikke mindre alkohol. Lavkarbo-diett fnyser han av.

– Skal man få til varige endringer, må man legge om hele livsstilen. Jeg begynte først å trene 3 timer i uken, så 5 timer, og gikk opp til 8 timer. Jeg ble mer bevisst på å spise riktig og sove ut for å hvile kroppen etter treningen. Jeg endret holdningene mine, og gikk fra å være sofagris til å bli ironman.

Voksende idrett blant menn

I dag er Asdal en aktiv triatlon-utøver, og deltar på både Ironman over hele verden, og Norseman , som regnes som verdens hardeste triatlon. På hjemstedet har han dessuten starten triatlon-klubben Hove Tri , der det var 1000 deltakere sist. Det er et sosialt fellesskap i det å mosjonere sammen, mener han.

– I stedet for å møte venner på restaurant, møtes vi her og har et stort sosialt felleskap.

Norseman

(Bildetekst: Norseman starter med 3,8 km svømming i Eidfjord i Hardanger, 180 km sykling over Hardangervidda, og tilslutt en løpe-etappe, tilsvarende en full maraton (42,2.km) til Gaustatoppen på 1883 m.o.h).

Foto: Cappelen Damm

I England er triatlon den raskest voksende idretten blant menn over 40 år. I Norge har interessen for å delta i ekstremløp nærmest eksplodert de siste to årene, med både flere løp og fullbookede deltakerlister.

I juli går den første Ironman-konkurransen av stabelen i Haugesund. Norseman er for tiden rangert som verdens hardeste, og stadig flere av de påmeldte er vanlige folk.

– I starten syntes jeg dette virket helt vilt, og helt uforståelig, sier han.

Triatlon er egentlig ikke så uoppnåelig som mange tror, mener Asdal.

– Alle kan klare å svømme, sykle og løpe. Det er akkurat de samme øvelsene som i triatlon.

Størst helseproblem å la være

Han er ikke redd for å ta for hardt i, så lenge han tar hensyn til kroppen.

– Selve konkurransedagen er ikke det tyngste. Denne dagen er det viktigste å sørge for å ikke ha noen skader, som et vondt kne.

Det er all forberedelsen i ukene og månedene i forveien som er mest krevende, mener han.

– Det tok meg 6-12 måneder med planlegging for å være med på Norseman. Jeg klarte å rydde plass til sju timer trening i uken. Det var det som skulle til.

Fred Arthur Asdal

Fred Arthur Asdal går over målstreken i Ironman-triatlon i Frankrike.

Foto: Cappelen Damm

I noen av de mest ekstreme løpene og rittene, har det hendt at noen har fått hjerteproblemer. Det har også forekommet dødsfall.

– Jeg mener det generelt er et større helsemessig problem at folk ikke trener, enn at de trener.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har det vært en nedgang i antall dødsfall blant som skyldes hjerteinfarkt blant menn i 40-årsalderen. De siste ti årene har antallet falt fra 213 til 112 årlig. Men fortsatt er hele 80 prosent av norske menn og kvinner fysisk passive.

– Det er farligere å ikke være fysisk aktiv enn å være aktiv, mener Asdal.

– Kan alle drive med triatlon?

– Ja, dette kan alle få til. Men det er viktig at du er ærlig med deg selv i starten, om hvor du står. Starter du for hardt, får du skader. Ta det heller langsomt, og ikke gå for hardt ut. Jeg følte meg som en 17-åring i hodet da jeg startet, og trodde jeg var 17 år i kroppen også.

– Hva med de som bare har sittet i ro?

– Vi er designet for bevegelse, men gjør vårt beste for å hemme oss selv, ved å sitte mye i ro, både hjemme og på jobben. Jeg tror ikke vi er ment for å sitte i ro ved et tastatur. Vi kan ta oss ut mer enn vi er klar over. Børge Ousland gikk til Sydpolen, og sa det ikke var vanskelig, for han satte bare et bein foran det andre.

Asdal påpeker at det ikke bare radmagre utøvere, men helt vanlige folk som deltar i triatlon. Det de har til felles er en sterk vilje.

– Det er mange eksempler på folk som deltar, og som ingen hadde trodd skulle klare det. Jeg har hørt folk utbryte «Er han med!» Så det er mange som har blitt positivt overrasket over hvem som stiller opp.

Nordmenn bedre enn vi tror

Fred Arthur leste selv treningsbøker før han begynte som aktiv mosjonist. Men det meste var amerikansk, eller tung faglitteratur. Derfor bestemte han seg for å lage en bok som ikke tok ting så høytidelig.

– Boken min er personlig, men mine egne erfaringer. Jeg ønsker å fortelle min historie, så ikke alle trenger å måtte erfare det samme som jeg har gjort på veien dit jeg er nå.

Fred Arthur Asdal

Fred Arthur Asdal går over målstreke i triatlon - verdens mest voksende idrett for menn i 40-årsalderen.

Foto: Cappelen Damm

Han tror alle kan få til det samme som han har klart. Asdal deltar ikke i konkurranser for å bli verdensmester, og er heller ikke blant de øverste på resultatlistene hjemme i Norge. Men i utlandet derimot, er han i øverste sjikt.

– I utlandet er folk dårligere trent enn nordmenn som driver med trening. Det tror jeg kommer av at vi i Norge ofte ikke syns vi er gode nok. Vi er for opptatt av hvor lang tid vi bruker, så om man ikke klarer å løpe maraton under fire timer, syns vi ikke vi er bra nok.

– Det er trist at vi ikke er mer begeistret for at folk stiller opp. Jeg ønsker selv at flere tør å begynne, og heller fullfører løpet på litt lengre tid. Vi trenger ikke flere som løper langt og fort, men som forsøker. Vi må bli flinkere til å si «lykke til» og «gratulerer» til vanlige folk.

Viktigst å prøve

Birkebeinerløpet

Fra Birkebeinerløpet

Foto: birkebeiner.no

Asdal avviser at det er blitt en ny generasjon med supermosjonister, hvor det viktigste er å ha proft utstyr og vise seg fram - som for eksempel i Birkebeineren.

At noen av dem velger å bruke 70.000 kr på en sykkel er blant unntakene, mener Asdal.

– Noen syns det er morsomt. Jeg er ikke så opptatt av dette. Det som er verdt å merke seg er at blant de som deltar i triatlon er det bare rundt 20 personer som tror de kan vinne, mens resten slåss mot seg selv. Vi må huske på at det er ikke så lenge siden 40-åringer gikk med hatt og stokk, så vi må beholde denne barnlige gleden av å mosjonere, sier han.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters