Alt denne boken inneholder er sant, skriver Patti Smith i en introduksjon til nyutgaven av «Woolgathering» (2011) som nå foreligger i norsk gjendiktning. Ikke bare er det sant, det er skrevet akkurat slik det var, føyer hun til, og uttrykker et håp om at disse tekstene vil fylle leseren med «ei vag og nyfiken glede».
Jenta i soveromsvinduet
Det siste kan jeg for egen del bekrefte, selv om min glede over Patti Smiths formuleringsevne ofte er noe sterkere enn «vag». Dessuten; en lesers evne til nysgjerrighet som ikke vekkes av barnet Pattis opplevelser, må være lagt på is. Bildene av jenta i soveromsvinduet, er nær magiske og sterkt livaktige, der hun blir vár vesnene ute i det høye gresset, folkene i de gammelmodige klærne som «sankar det som treng å sankast. Det kasserte. Det forguda. Bitar av menneskeleg ånd som på eit eller anna vis slapp unna».
Minnebilder og dagdrøm
Vi skal med andre ord tro forfatteren på hennes ord om at det var slik det var – selv om sannhetsgehalten i seg selv er knekkende likegyldig. Som uttrykk for barnlig opplevelse, for dagdrømmeri og, etter hvert, ungdommelig erkjennelse, oppleves disse tekstene og minnene de avbilder som mer enn sanne. Også når de skjener ut i nesten-surrealisme en ung Dylan verdig.
Sammensatt form
Tekstenes form varierer i glidende overganger – fra den rettlinjede fortellingen, via prosalyriske tekster til poesi og, i ett tilfelle, til sangteksten «Kimberley» fra 1975-albumet «Horses». I fortellingen «Nittenfemtisju» får leseren vakkert innsyn i en overraskende jordnær historie bak denne nær mytiske tekst. Aller finest er nettopp de mest barnlige bildene i boken.
Konkret gjendiktning
Ingrid Z. Aanestads norske gjendikting er side for side, avsnitt for avsnitt, stilt overfor den tilsvarende engelske teksten. Et fint grep, synes jeg, med vilje til å stå for den jobben som er gjort. Leseren gis anledning til å lese parallelt og få tydelige innblikk i tekstens nyanser og tolkningsmuligheter. Lest slik, er det tydelig at Aanestad er tilbøyelig til å gjøre ord- og formuleringsvalg mer konkrete og bestemte enn tonen i originalen. Dette er mer en observasjon enn en kritikk, fra min side. Den nynorske teksten har mange eksempler på svært vellykket bearbeiding.
Oppsøk ullsamlingen
Det engelske språket har også en mer definert betydning av tittelen «Woolgathering» å tilby, nemlig et stillesittende, åndsfraværende dagdrømmeri, en ettergivenhet for fantasien. Patti Smith skriver i nevnte innledning at skrivingen av denne boken fikk henne ut av en slik tilstand. Leseren bør definitivt la seg føre dit.
