Lørdag på Lillehammer litteraturfestival forsvinner en del av de profesjonelle litteratursynserne ned til Skyss-stasjonen, som de kaller jernbanestasjonen her. De pakker ned sine mer eller mindre kritiske kommentarer og debattinnlegg i kofferten og ruller hjem.
Rullatorfestival på Lillehammer.
Foto: Knut Hoem/NRKI Storgata ruller den eldre delen av lokalbefolkningen i det som vel må være Norges eneste rullator-festival. Noen av dem er kanskje på vei ned til Søndre Park, hvor svensk litteraturs enfant terrible, Stig Larsson (ikke å forveksle avdøde navnebror Stieg) åpner dagens program med opplesning.
Fredagskvelden ble rundet av med at Levi Henriksen like godt leste en hel bok på den funky kafeen Stift på kulturhuset Banken.
Henriksen ser ut som om han er skutt ut av en film av Cohen-brødrene. Han unnskylder seg innledningsvis for at han skal plage folk med en hel bok på et tidspunkt da alle egentlig vil feste og drikke seg fulle.
Det trenger han ikke bekymre seg for. Levi Henriksen lettflytende hillbilly-prosa egner seg ypperlig som opplesning. At boken er beregnet for et publikum som foretrekker litt store bokstaver har ikke gått på bekostning av kvaliteten.
Han forteller historien om Martin By som kjører av gårde på telttur med kone og sønn. Bilen, og senere teltet er en smart kulisse for det lille, varme familiedramaet som sakte utvikler seg i fortellingen. Foran meg sitter en dame i rød blomstrete kjole og humrer. Eller mer presist. Hun klukker. Det fortsetter hun med helt til Henriksen har avsluttet sin lille lettleste fortelling.
