Hopp til innhold

– Vi har absolutt et ulikt syn

Kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival, Endre Ruset, ble provosert av kritikken fra NRKs Marta Norheim.

Endre Ruset og Marta Norheim

Endre Ruset, kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival, og Marta Norheim, kritiker i Bok i P2.

Foto: Brynjulf Jung Tjønn og Marit Hverven

Da Norsk Litteraturfestival på Lillehammer startet tirsdag forrige uke, kritiserte NRKs litteraturkritiker, Marta Norheim, festivalprogrammet for å ikke være tungt nok.

– Hvis du tenker på at dette er Nordens største litteraturfestival, en knutepunktfestival, så har den så få navn som setter litteraturen og samfunnet under debatt, at det er nær smertegrensen, sa Norheim.

Les: Kritiserer slapt festivalprogram

– Festivalen er som et koldtbord

I gårsdagens Bok i P2-sending, møttes Marta Norheim og kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival, Endre Ruset, til debatt.

Les: Endre Ruset: - Jeg er stolt

Bok i P2s programleder, Cille Biermann, spurte Marta Norheim om det var et problem at Norsk LItteraturfestival favnet for bredt.

– Jeg synes nok at det er et problem. Det er veldig mange gode enkeltarrangement, med gode forfattere, så mange har jobbet skikkelig på Lillehammer. Men det jeg savner er noe som går utover det. Denne festivalen er som et koldtbord, der du kan sette sammen din egen festival, men den mangler de tingene som skaper de store «vi», det store fellesskapet, det store samtaleemnet, som alle må snakke om når de møter noen de kjenner. Og det er da mangfoldet blir til sprik, etter min mening, svarte Norheim.

Endre Ruset lot seg provosere av kritikken.

– Merkelig kritikk

– Marta Norheim etterlyser den store samtalen som alle skal snakke om. Min opplevelse i år er at mennesker snakker om forskjellige programposter. Er det slik at man bare må snakke om én ting på programmet? Hvorfor kan vi ikke snakke om flere ting? Jeg synes at Marta Norheim spør om noe hun får i stor grad under festivalen, og jeg er ganske skuffet over at hun kaller det mangfoldet for ufokusert og løst. Er det negativt at vi skaper engasjement for voksne, barn og miljø som aldri har vært på litteraturfestival før. Jeg synes det er en veldig merkelig kritikk av festivalen av at vi skaper et stort mangfold og får med så mange, sa Ruset.

– Her var det mye å svare på, Marta Norheim, sa programelder Cille Biermann.

– Ja, det var det. Og det er jo som om jeg har vært på et besøk der jeg ikke likte noen av rettene på koldtbordet. Det er ikke akkurat slik det er. Jeg er selvsagt ikke imot noe av det Ruset nevner her. Det jeg tenker: Vi snakker om Nordens største litteraturfestival, vi snakker om en knutepunktinstitusjon, og da jeg stiller jeg spørsmål om den må ha et sterkere profil. Vi har kanskje et ulikt syn på hva et festival er.

– Jeg tror absolutt vi har et ulikt syn på hva en festival er, sa Ruset.

Lyd: Hør hele debatten mellom Ruset og Norheim her

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober