Da Norsk Litteraturfestival på Lillehammer startet tirsdag forrige uke, kritiserte NRKs litteraturkritiker, Marta Norheim, festivalprogrammet for å ikke være tungt nok.
– Hvis du tenker på at dette er Nordens største litteraturfestival, en knutepunktfestival, så har den så få navn som setter litteraturen og samfunnet under debatt, at det er nær smertegrensen, sa Norheim.
Les:
– Festivalen er som et koldtbord
I gårsdagens Bok i P2-sending, møttes Marta Norheim og kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival, Endre Ruset, til debatt.
Les:
Bok i P2s programleder, Cille Biermann, spurte Marta Norheim om det var et problem at Norsk LItteraturfestival favnet for bredt.
– Jeg synes nok at det er et problem. Det er veldig mange gode enkeltarrangement, med gode forfattere, så mange har jobbet skikkelig på Lillehammer. Men det jeg savner er noe som går utover det. Denne festivalen er som et koldtbord, der du kan sette sammen din egen festival, men den mangler de tingene som skaper de store «vi», det store fellesskapet, det store samtaleemnet, som alle må snakke om når de møter noen de kjenner. Og det er da mangfoldet blir til sprik, etter min mening, svarte Norheim.
Endre Ruset lot seg provosere av kritikken.
– Merkelig kritikk
– Marta Norheim etterlyser den store samtalen som alle skal snakke om. Min opplevelse i år er at mennesker snakker om forskjellige programposter. Er det slik at man bare må snakke om én ting på programmet? Hvorfor kan vi ikke snakke om flere ting? Jeg synes at Marta Norheim spør om noe hun får i stor grad under festivalen, og jeg er ganske skuffet over at hun kaller det mangfoldet for ufokusert og løst. Er det negativt at vi skaper engasjement for voksne, barn og miljø som aldri har vært på litteraturfestival før. Jeg synes det er en veldig merkelig kritikk av festivalen av at vi skaper et stort mangfold og får med så mange, sa Ruset.
– Her var det mye å svare på, Marta Norheim, sa programelder Cille Biermann.
– Ja, det var det. Og det er jo som om jeg har vært på et besøk der jeg ikke likte noen av rettene på koldtbordet. Det er ikke akkurat slik det er. Jeg er selvsagt ikke imot noe av det Ruset nevner her. Det jeg tenker: Vi snakker om Nordens største litteraturfestival, vi snakker om en knutepunktinstitusjon, og da jeg stiller jeg spørsmål om den må ha et sterkere profil. Vi har kanskje et ulikt syn på hva et festival er.
– Jeg tror absolutt vi har et ulikt syn på hva en festival er, sa Ruset.
