Anmeldelse

Paris post festum

Sjelden har begrepet «sex, drugs and rock 'n'roll» passet bedre. Forbered deg på et hardtslående møte med fransk samfunnssatire.

Kvinne, forfatter, Virginie Despentes

Franske Virginie Despentes tegner et avslørende portrett av en forvillet Generasjon X i romanen om Vernon Subutex. – Smart satire, sier vår anmelder Anne Cathrine Straume.

Foto: Gyldendal forlag

Det er fristende å bruke ord som fest og fyrverkeri om denne boken. Men jeg kan like gjerne bruke begrepet post festum. For det blir virkelig en dagen derpå for snart 50 år gamle Vernon Subutex.

Nedenom og hjem

Vernon har drevet den tøffeste platebutikken i Paris i 20 år. Singel, men aldri uten dame, barka, men med øyne så blå at han ser uskyldsren ut. Nå må han stenge butikken siden folk har sluttet å kjøpe plater. Vi møter ham i det han blir kastet ut av leiligheten. Vernon oppsøker vennene fra gode, gamle dager og får sove noen netter hos hver av dem. Enn så lenge slipper han å bo på gata.

Hva har skjedd med alle dem som var så frie og ville på 1980- og 1990-tallet? Hvis ikke de er døde, er de alle rammet av en tomhet, som de enten fyller med jag etter penger, kokain og porno, sure oppgulp over alle som har motarbeidet dem eller trøstespising. Despentes skildrer en kynisme og en livstretthet som har preget det franske storbysamfunnet etter årtusenskiftet. Alle samfunnslag er representert. Alle blir avslørt av en nådeløs og uhyre skarp betrakter.

Avslørende satire

Virginie Despentes debuterte som forfatter i 1993 med den kontroversielle romanen «Knull meg». Hun har produsert flere bøker og filmer siden den gang, men med trilogien om Vernon Subutex har hun fått et nytt, gedigent gjennombrudd i Frankrike.

Den første boken spraker av energi og sylkvasse karakteristikker. Despentes har fininnstilt siktet og skyter, gjennom sine sterkt meningsberettigede personligheter, mot araberdamer, romfolk, mannfolk, rikfolk, rasister.

Pornodronningene og transvestittene kommer kanskje best ut av denne fortellingen, som også bærer i seg et spenningsplot som gjør at vi blir pukka nødt til å følge med til bok nummer to.

«Vernon Subutex» er så sitatvennlig at jeg kunne lest hele boken høyt. Det hadde nok likevel blitt for drøyt. Språket er direkte og grovt, satiren er både provoserende og lattervekkende. Despentes treffer blink. Igjen og igjen. All ære til oversetter Gøril Eldøen! Jeg har lest den franske og den norske utgaven parallelt og ser hvilke gode løsninger Eldøen har funnet på den sløyeste slang.

Underholdende samfunnsportrett

De franske forfatterne som har vakt mest oppsikt her i Norge de siste årene, er Michel Houellebecq og Edouard Louis. Den første er misantrop, den andre skriver selvbiografisk om kjønn, klasse og rase. Virginie Despentes skriver like brutalt engasjert om samme temaer, men hun er friskere, morsommere, åpnere.

Romanen inneholder et konglomerat av skikkelser, skakke og rare, desillusjonerte eller håpefulle. Sammen utgjør de et portrett av storbyen Paris anno 2015, og riktig vakkert blir det ved romanens slutt, i det alle glir inn som deler av Subutex' bevissthet – der han sitter som en boms på en kolle og skuer utover metropolen.

Passer for deg som:

  • tåler å møte deg selv i døren
  • lengter tilbake til den frie ungdomstiden og lurer på hva meningen med livet ditt er nå

Flere anmeldelser fra NRK

Bokomslag
Foto: Gyldendal forlag

Sebastians nyttårsforsett er å kysse en ny person hver måned. Det får konsekvenser. Les anmeldelsen

Kaspar Colling Nielsen

Borgarkrig – i Danmark. Kva skal til for at dette går frå luftig fantasi til blodig realitet? Kaspar Colling Nielsen tek saka i denne kunnskapsrike, tankevekkjande og burleske romanen. Dessverre slepper han spørsmålet for tidleg. Les anmeldelsen

Rachel Cusk

Det finst gode romanar, og så har du dei som ligg hakket over. Der ligg «Omriss». Rachel Cusk skriv både intelligent og gripande, analytisk og inderleg, originalt og gjenkjenneleg. Meir kan ein ikkje krevje. Les anmeldelsen