Den første fullstendige utgaven ble gitt ut i Tyskland i 1969. Først i 1995 kom den på norsk, basert på den fullstendige russiske utgaven, oversatt av Erik Egeberg.
Går ille for romanfigur
I Michail Bulgakovs roman møter vi en figur som det siden skal gå ille med. Det er redaktøren for et russisk litterært tidsskrift, Mikhail Aleksandrovitsj Berlioz - med samme fornavn som forfatteren og med etternavn som Bulgakovs favorittkomponist Hector Berlioz.
Den andre mannen i åpningsscenen er dikteren, Ivan Nikolajevitsj, som skriver sine dikt under psevdonymet, ”Hjemløs”. Dikteren holder på med et bokprosjekt der han vil bevise at Jesus ikke eksisterer. Kapittelet har fått tittelen, ”Snakk aldri med ukjente”. Men det er nettopp det de gjør, de to mennene på parkbenken ved Patriarkdammene i Moskva.
En tredje person dukker nemlig opp, og går i diskusjon med redaktøren. Mannen advarer redaktøren om at han kommer å bli drept. Dette tror ikke redaktøren noe på, men litt senere skjer nettopp dette. Senere viser det seg at denne mannen som har kommet til Moskva er selve Satan. Sammen med sine medhjelpere skaper han usikre tilstander i byen.
Mange tolkninger
Romanen "Mesteren og Margarita" har ofte blitt tolket som en sammenligning av de politiske forholdene mellom Jerusalem og Moskva på 1930-tallet. I boken beskrives begge byene som maktens og grusomhetens by.
Romanen regnes også som en satire over den sovjetiske staten fra 1917 og frem til 1940-tallet. Den har også blitt sett på som kritikk av tolkningen av Bibelen.
