Skrev en fortelling til seg selv

Live Bonnevie har skrevet en fortelling fra seg selv som voksen og til den jenta hun var som 17-åring.

Live Bonnevie

Live Bonnevie debuterer med ungdomsromanen 'Hestenes klan'.

Foto: Cappelen Damm

"Hestenes klan"

– Jeg hadde gitt mye for at noen hadde fortalt meg denne historien den gangen, sier Live Bonnevie til NRK.no. Snart kan du lese historien i bokform, for i disse dager debuterer hun med ungdomsromanen «Hestenes klan» på Cappelen Damm.

Hør: Live Bonnevie intervjuet i Bok i P2

Fortell om debutboken din.
– «Hestenes klan» er en autentisk historie som ikke først og fremst handler om å bli voksen, men om å bli den man er ment å være. Den handler også om hestens sterke symbolbetydning i menneskenes historie. Det er ikke tilfeldig at vi endte opp med hester av alle de firbeinte dyrene vi kunne valgt å sette oss opp på ryggen av, for å si det slik.

Hva ønsker du å formidle med boken din?
– At det er vel verdt eventuelle utfordringer å lete etter din egen vei. Den er kanskje så smal at du har problemer med å se den, men når du tar dine første steg på den vil du kjenne deg igjen.

Hvordan fikk du ideen til denne boken?
– «Hestenes klan» er ikke basert på en «idé», men på et liv levd og på noen erfaringer jeg har høstet. Det er på mange måter en fortelling fra meg som voksen til den jenta jeg var da jeg var 17. Og jeg hadde gitt mye for at noen hadde fortalt meg denne historien den gangen...

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Da jeg var rundt 15 år og gikk på ungdomsskolen. Da hadde jeg en norsklærer som brant for faget sitt og som mente jeg var «et språklig talent utenom det vanlige». Det gjorde dypt inntrykk og jeg glemte det aldri. Jeg har ofte lurt hvordan det hadde gått hvis han ikke hadde vært der i de viktige årene og heiet meg fram. Jeg hadde nok skrevet, men jeg tror jeg hadde følt meg mer ensom i prosessen.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har hatt et levende forhold til språk så lenge jeg kan huske, men tidligere skrev jeg bare korte tekster. Jeg hadde hele tiden en følelse av at det var en dør som var stengt for meg, en dør som måtte åpnes. Og den dagen jeg fant nøkkelen til den døren, veltet det ut en roman på 214.000 ord.

Hvordan føltes det da du fikk vite at du ble antatt?
– Det var en stor lettelse. Jeg hadde virkelig behov for å tenke høyt med noen etter å ha levd med prosjektet alene i så mange år.

Hvem er dine forbilder?
– Jeg har ingen forbilder. Det har aldri vært noe mål for meg å etterlikne andre. Men snakker vi litteratur er det jo forfattere jeg leser som jeg blir grepet av og elsker; André Brink, Hans Herbjørnsrud, Clarissa Pinkola Estés, Amy Tan, Lars Saabye Christensen, JRR Tolkien og CS Lewis, for å nevne noen.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Det var faktisk et filmmanus jeg leste gjennom jobben min i produksjonsselskapet Neofilm. Det var en bra arbeidsdag!

Mange drømmer om å skrive en bok. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Jeg har ikke så mange tips, men jeg har en utfordring: Ta stilling til om det å skrive bok skal være noe du drømmer om eller noe du skal gjøre. Og hvis du kjenner at det er noe du skal gjøre, så gjør det.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg har ikke så mange forventninger, egentlig. Veien blir til mens man går, og jeg går.