- Alfred Nobel så at militærmakten kom til å bli veldig ødeleggende, og hvis ikke utviklingen ble stanset, ville verden gå mot en katastrofe, sier Olav Njølstad, forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstituttet.
Både Nobels testamentet og bøkene han skaffet seg gjennom livet, kan fortelle oss hvem han var og hvorfor han stiftet fredsprisen, mener Njølstad.
Ville Alfred Nobel gitt Obama prisen?
Under utstillingen ”A call for an action” som åpner i Fredssenteret i Oslo umiddelbart etter Barack Obamas besøk i Norge 10.-12. desember, skal publikum kunne undersøke om - og hvordan Obama oppfyller kriteriene for prisen.
- I lys av debatten, kritikken og protestene etter at det ble kjent av USAs president Barack Obama skulle få prisen, skal utstillingen gi refleksjon over Nobels testamentet og hvorvidt prisvinneren har oppfylt kriteriene, sier Liv Astrid Sverdrup, prosjektsjef ved Fredssenteret.
- Les også:
I et bibliotek inspirert av Alfred Nobel og designet for publikum, inngår både perler fra Alfreds Nobels rikholdige private boksamling og en kopi av testamentet med de tre kriteriene for hvem som kan tildeles Nobels Fredspris.
Forbrødring, nedrustning, fredsarbeid
I følge Nobels testament, er det disse kriteriene som skal ligge til grunn for tildeling av den årlige Fredsprisen:
Prisen skal gå til den som har virket mest eller best for arbeidet for forbrødring mellom folk, avskaffelse av stående hærer eller nedrustning, og å bygge opp og bidra til omfanget av fredskongresser.
Hva betyr kriteriene i dag?
Fredssenteret har samlet inn flere hundre bøker som kan si noe om forbindelsen mellom Barack Obamas arbeid og Nobels tanker om fremtid, fred og fredsarbeid.
Publikum kan se og lese i bøkene som er samlet i utstillingen. Bøkene i biblioteket spenner over temaer som kulturkonflikter, nedrustning, atomvåpen, ulike fredsbevegelser og FN.
- 3-400 av bøkene har vi hentet ut fra Nobelinstituttets samling, andre har vi kjøpt inn fra antikvariat og vi har fått tak i titler Alfred Nobel hadde i sin samling. Folk skal få muligheten til å reflektere over betydningen fredspriskriteriene har i dag, sier Liv Astrid Sverdrup.
- Les også:
Unikt eksemplar
- Vi er spesielt stolte av å kunne vise fram denne, sier Olav Njølstad, forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstitutt.
Bak glass og ramme står en diger bok med tegninger og beskrivelser av krigføringsteknikk på 1800-tallet. Boken finnes bare i ett eksemplar, og er en montasje av utdrag fra den polske passifisten Jan Blochs verk i flere bind om krigens redsler på slutten av 1800-tallet.
Poenget hans var å vise at nå krig var blitt irrasjonelt. Bloch var nominert til den første fredsprisen i 1901, og de som nominerte ham har sakset fra bøkene hans og monterte som en praktbok til å bla i.
- Til daglig oppbevares klipp-og lim-versjonen i et sikkert hvelv hos Nobelinstittutet, men Alfred Nobel kan nok ha kjent til Blochs verk som kom ut i fem-seks bind, sier Olav Njølstad.
Njølstad har studert materialet Nobel har etterlatt seg, og mener Nobels bibliotek forteller mye personen Alfred Nobel.
”Ned med våbnene”
Nobels private bibliotek, som var relativt stort etter datidens målestokk, inneholder mer enn 1200 titler fordelt på 1900 bind. Samlingen består av skjønnlitteratur, humanistisk faglitteratur, naturvitenskaplig litteratur, bøker om reiser og geografi – og bøker om fred.
- Les mer om Nobels eget bibliotek:
- Bøkene forteller om Alfred Nobels litterære smak og forskningsinteresse.
- Av brevene hans kommer det fram at han var kynisk, nærmest nådeløs med hensyn til seg selv. Han syntes ikke han hadde oppnådd noe. Han skriver lite om nedrustning, men vi vet hva han tenkte, sier Olav Njølstad.
- Han var pessimistisk og forutså at militærmakt kom til å bli veldig ødeleggende. Alfred Nobel så at den våpenteknologiske utviklingen ble mer og mer truende, samtidig som han også var inne på tanken om at et masseødeleggende og selvutslettende våpen ville kunne hindre forhindre krig, sier Njølstad.
Mange av bøkene i Nobels egen samling, er samfunnskritiske dramaer, et av dem "Ned med våbnene!" er skrevet av Bertha von Suther. Mange mener det var hun som inspirerte Alfred Nobel til å opprette en fredspris.
- Hun var den første kvinnen som fikk Nobels Fredspris i 1905, og representerer den folkelige grasrottilnærmingen til fredsarbeidet, sier Njølstad.
Språkmektig litteraturelsker
Samme dag som Fredsprisen deles ut 10. desember i Oslo, deles Nobelprisen i litteratur ut i Stockholm.
- Følg med:
Det er ikke uten grunn at nettop litteratur er tilkjent en egen pris, ved siden av prisen til fred, fysikk, kjemi og fysiologi/medisin. Nobels interesse for litteratur er kjent, og biblioteket hans bekrefter det.
- Dette er på mange måter et bibliotek i opplysningstidens ånd, men oppsiktsvekkende nok er over halvparten av bøkene skjønnlitteratur, sier Olav Njølstad.
Alle bøkene i Nobels bibliotek er på orginalspråket, inklusive bøker på svensk og norsk, og selv snakket og skrev han fire europeiske språk: Engelsk, tysk, fransk og russisk, kanskje også italiensk, sier Olav Njølstad.
Storparten av boksamlingen befinner seg i dag i Alfred Nobel Muesum på Björkborn Manor, nær Karlskoga i Sverige.