Å lage en faktabasert bokserie om historiske personer for barnehagebarn, ville jeg nesten ikke trodd var mulig. Men jo, livshistoriene til både Coco Chanel, Marie Curie, Amelia Earhart og Rosa Parks har elementer av eventyr i seg. Her ligger mot og mestring som til og med ganske små barn kan la seg fascinere av. Isabel Sánchez Vegara har skrevet alle historiene unntatt boken om Rosa Parks, den er signert Lisbeth Kaiser. Alle bøkene har hver sin illustratør.
Flyver-dronningen
Jeg liker best illustrasjonene til Mariadiamantes, som i boken om Amelia Earhart gir betrakteren en svimlende følelse av å fly. Amelia Earhart, født i 1901, var flypioner. Hun er en av de mest myteomspunne pilotene vi har. Hun endte sine dager på vei over Stillehavet i 1937. Verken hun eller flyet hennes ble noen gang funnet.
I et overraskende enkelt oppslag ser vi det lille røde propellflyet over en blågrønn havflate. Under skyggen av flyet skimtes skyggen av en blåhval, stille svømmende mot en ukjent kyst. Her kan man glatt lese inn menneskets litenhet i møte med elementene, den sterke viljen og motet som gjorde Amelia i stand til å utforske mulighetene.
Å snuse på kunnskap
De fakta-baserte tekstene er korte. Likevel er det snev av fiksjon både i ord og bilder. Hver bok avsluttes med et oppslag som nærmest ser ut som det er tatt fra en leksikon-artikkel. Her er en tidslinje med vesentlige datoer og svart-hvitt fotografier som underbygger virkelighetsgehalten:
Disse kvinnene kan ha levd eventyrlige liv, men livet deres er ikke eventyr.
Dette er førsteklasses kvinner med førsteklasses bedrifter. Og de duger som forbilder for dagens små. Men når Gyldendal gir ut en serie som bare tar for seg kvinner, tror de da at den blir lest for både jenter og gutter? Vil bestemor kjøpe denne til sønnesønnen sin, eller er det søsteren hans som skal få historiene?
Jeg er vokst opp med den gode, gamle «Historien om»-serien. Den er skrevet for eldre barn, men likevel: Jeg leste med like stor interesse om Helen Keller som jeg leste om Thomas A. Edison. Så vidt jeg husker, gjorde guttene det samme. Vi leste om spennende kvinner OG menn.
All ære til forfattere, illustratører og forlag som løfter frem betydningsfulle kvinner. Men hadde jeg rost serien like mye hvis den utelukkende dreide seg om menn? Og ville det vært mulig, i dagens Norge, å utgi en serie om bare maskuline helter?
Hvor lang tid må det gå før vi kan begeistre oss over mot, kløkt og kraft utført av mennesker, uavhengig av kjønn? Jeg tør ikke prøve meg på et svar.
Passer for deg som
- vil vise barn at drømmer kan bli virkelighet
Flere anmeldelser fra NRK
«Nicolai Houm skriver underholdende om Vilde, som har far i fengsel. Farlig blir det aldri, til det er komposisjonen for tradisjonell.»
«Etter en svak mellom-etappe setter Håkon Øvreås og Øyvind Torseter inn gullstøtet på siste-etappen. 'Blåse' er en flott oppfølger til den nordisk råd-vinnende 'Brune' fra 2014.»
«En ny miljøbevissthet er på full fart inn i barnebøkene. Agnar Lirhus skriver økolitteratur for både barn og voksne.»
