Kontoret på jobben er en hvit kube med altfor tynne vegger, der hun hører alt hva kollegaen sier. Tre telefoner står oppmarsjert på pulten, og flommer over av innkomne meldinger og samtaler. Sjefen og alle andre ønsker seg svar i løpet av dagen. Hun roter med familiens Excel-ark og tror det er mannen som henter de tre barna i barnehagen. På få sider legger debutanten Silje Bergum Kinsten ut et hverdagspuslespill, som på den ene siden er hverdagslig nok til at alle kan kjenne seg igjen, samtidig som hver og en av oss skjønner at dette ikke kan gå opp.
Hvitt på sidene
Veggen hun møter etter bare få sider kommer altså ikke som noen overraskelse.
Når sykdommen kommer blir setningene færre. Alt det hvite på sidene speiler den kraftløsheten hovedpersonen føler. På hjemmebane skulle alt egentlig være i full balanse. Hun og mannen er så likestilte som vi gjerne skal være i vestlige samfunn anno 2018, uten at det hjelper. Den uvitenheten hun føler over hva det er som feiler henne deles av leseren, og vi følger sykdomsforløpet utover høsten og inn i julefeiringen. Symptomene er mange og allikevel er det påfallende hvor få sikre svar legevitenskapen har på hva denne typen utmattelsessyndrom egentlig er.
Love Shop på repeat
Forfatteren har i intervju sagt at hun har opplevd tilsvarende det hovedpersonen opplever i boken. Silje Bergum Kinsten viser til fulle at hun har den litterære evnen til å omsette en slik erfaring til litteratur. På en av årets mørkeste dager setter hun på låten «En nat bliver det sommer» av det danske bandet Love Shop på repeat. Selv ikke en slik uskyldig referanse viser seg å være plassert der helt tilfeldig. Jeg er fra første til siste stund med på notene, kjenner og erkjenner at alt ikke er som det skal, og at det iblant kan være mangfoldige grunner til at vi blir rammet av noe vi ikke helt vet hva er.
Silje Bergum Kinsten har skrevet en nydelig debutroman, som åpner store rom i leseren. Med et så stilsikkert utgangspunkt skulle det også være rom for flere bøker fra hennes hånd.
Passer for deg som:
- ikke takker nei til den nye vinen i norsk litteratur
