Anmeldelse

Filosofisk myldrebok

Kristin Roskifte har laget en bok som det nesten er umulig å legge fra seg. Kanskje finner vi oss selv i mylderet?

Kristin Roskifte, barnebokforfatter

Kristin Roskifte har laget en bok som kan brukes på mange ulike måter.

Foto: Svein Størksen/Magikon forlag

Det starter med 0. Kristin Roskiftes fortelling begynner med trær, et skogsvann og et rådyr. Ingen mennesker. Tynne blå streker mot en hvit bakgrunn. På neste oppslag kommer de blå strekene igjen, denne gangen viser de et barnerom. I sengen ligger en liten gutt som lurer på hvor mange mennesker som ser på de samme stjernene akkurat nå.

Kristin Roskifte har spent lerretet, fra gutten i sengen til det uendelige verdensrommet som får fylle siste side.

Teksten lyder: Syv og en halv milliard mennesker på samme planet. Hver eneste av dem har sin egen, unike historie. Alle sammen teller. En av dem er deg!

En bok for de store spørsmål

«Alle sammen teller» er en myldrebok, der du kan gå på jakt etter de ulike personene som dukker opp flere steder underveis. Det er også en tellebok, der små barn kan lære tallene. I tillegg er dette en bok for de store spørsmål. For om Roskifte er illustratør, så dyktig at hun kan lage 100 ulike mennesker som myldrer frem i en skolegård, så er hun først og fremst interessert i menneskenes indre. Hva tenker de på, der de står, leker, bader eller spiser kake?

Det kan høres slik ut:
Tjueåtte personer i en bakekonkurranse. De ti beste vinner kinobilletter. Vinneren får flybilletter for to til en valgfri destinasjon.

Og slik:
Hundre og trettifem mennesker på en flyplass. Nitten lengter hjem. En mister flyet sitt. En skal møte familien sin for første gang. En reiser mot sin vilje og kommer aldri tilbake.

Hvem er det som aldri kommer tilbake? En hjemsendt asylsøker? Og hvordan kan noen møte familien sin for første gang?

Alle sammen teller inviterer til samtale og utfordrer oss til å dikte våre egne historier om de mange livene vi får en flik av i Roskifes nennsomme avsløringer.

Politisk budskap

Med tynn strek risser Roskifte miljøene menneskene befinner seg i. Så fyller hun inn med kraftige farger. Skikkelsene er stiliserte, det må de nesten være, når de er så mange. Likevel har alle sin individualitet som vi kan kjenne igjen.

Til forskjell fra mer tradisjonelle myldrebøker har Roskifte et tydelig politisk prosjekt. Menneskene på forsiden av boken går i demonstrasjonstog under parolen «Alle sammen teller». Mellom permene går 400 mennesker i demonstrasjonstog under utrop som Vis hensyn! Likestilling! Rettferdighet! Si ja!

Man kan like eller mislike denne tydeligheten. Jeg er ikke redd for at det styrer lesingen for mye, til det er det så uhorvelig mange muligheter til å dikte seg sine egne fortellinger ut fra bildene.

Setter i gang tankene

Jeg snakket ikke helt sant, da jeg sa at oppslaget med verdensrommet avslutter boken. Aller sist kommer en dobbeltside med bilder av noen av de mange menneskene vi har møtt. Disse kan man lete etter i teksten. I tillegg stiller Roskifte eksistensielle spørsmål som Hvem er du? Hva teller mest i livet ditt? Hvor mye vet vi egentlig om hverandre?

Kristin Roskifte tar faneordet deltakelse på alvor. Leseren blir tvunget til å bruke egen forestillingsevne. Med «Alle sammen teller» har hun skapt et rom for den store samtalen om tilværelsens mysterier.

Passer for deg som:

  • liker å gå på skattejakt
  • ikke har sluttet å stille spørsmål