Sigrid Undset. Dikterdronningen

I biografien "Dikterdronningen" legger Sigrun Slapgard vel så mye vekt på skribenten og provokatøren Sigrid Undset som på forfatteren. Boken tegner et tydelig bilde av en sterk og paradoksal kvinne.

"Dikterdronningen" er en god biografi. Den er ryddig, engasjerende fortalt, og bedre objekt for en biograf skal man lete lenge etter: Sigrid Undset er kvinnen som skrev om nettene fra hun var bare ungjenta; med dikterdrømmen i magen sloss hun seg gjennom sekretærjobb og økonomisk trengsel til litterær suksess. Hun var kjærlighetsdikteren med de store forventningene som selv spilte fallitt i kjærlighetslivet. Sigrid Undset var skeptikeren som fant troen og ble katolikk, hun var antinazisten som måtte rømme til Sverige og siden til Amerika mens bøkene hennes ble brent i Tyskland. Sigrid Undset var kvinnen med det store hjertet, som auksjonerte bort Nobelmedaljen og ga pengene til Finlandshjelpen med den ene hånden, mens hun fiket til sin spilloppmaker-sønn med den andre. 

Sigrun Slapgard: Sigrid Undset. Dikterdronningen.
Foto: Gyldendal

Disse paradoksene i Undsets liv holder Slapgard tydelig frem. Hun viser oss en kvinne som verken er helgen eller djevel, men som først og fremst har en sterk vilje.

In medias res

Sigrun Slapgard begynner fortellingen i det Sigrid Undset er 27 år gammel. Hun har debutert som forfatter, nå er hun på vei ut i Europa med forfatterstipend. Nå kan karrieren begynne.

Å gå rett inn i handlingen er et smart grep. Vi slipper lange oppramsinger om foreldre, besteforeldre og familieforhold. Foreldrene blir presentert, de også, men ikke i større grad enn nødvendig, og de blir beskrevet når Slapgard fra andre kapittel følger Undsets liv kronologisk fremover.

Ingen litterær fortolkning

Noen strengt litterær biografi er dette ikke. Slapgard nøyer seg med å nevne Undsets litterære verk. Hun gjengir de ofte kontrasterende anmeldelsene, men går ikke inn med noen egen tolkning av bøkene. Da bruker hun mer tid og plass på Undsets familieliv, på ekteskapet med maleren Anders C. Svarstad som gikk i oppløsning, på omsorgen og mangel på sådan for hans tre barn fra første ekteskap, som i lange tider bodde hos henne, og ikke minst Undsets bekymring for sine egne tre barn. Datteren var multihandikappet og døde da hun var i midten av 20-årene, den eldste sønnen var blant de første nordmenn som ble skutt i trefningene med tyskerne våren 1940.

Fryktet polemiker

For meg er det interessant å lese om Undsets ivrige polemikk i aviser og foreninger, helt fra hun i 1904 undertegnet sitt første innlegg i Aftenposten med "Også en ung pike". Sigrid Undset var sterkt i utakt med sin samtid - der hun tordnet mot kvinnesakskvinnene som ville ha likestilling. Undset mente at kvinnene ikke hadde noe i politikken å gjøre, deres bestemmelse var å være mødre. Dette skulle tydeligvis gjelde andre kvinner : selv var hun høyst aktiv i offentligheten, sin yngste sønn sendte hun fra seg til kostskole da han var sju.

Også Undsets iherdige kamp mot nazistene og hennes innsats for å redde Europas jøder, blir godt belyst i "Dikterdronningen". Slapgard legger ikke skjul på Undsets tyskerhat, hun var en steil dommer som krevde liv for liv i rettsoppgjøret.

Denne biografien kommer bare 14 år etter Tordis Ørjasæters "Menneskenes hjerter". Om begge har valgt å fokusere på familiemennesket og polemikeren Undset og mindre på den faktiske "dikterdronningen", så var Sigrid Undset så ruvende i sitt samfunnsengasjement at også dette valget kan forsvares.