NRK Meny
Normal

Biblia Pauperum Nova

Modigere prosjekt skal man lete lenge etter: Her er en ny bibel for de fattige i ånden.

Tradisjon og innovasjon. Det kan synes som en klisjé, men blir en betegnelse som sjelden passer bedre enn på Oscar K. og Dorte Karrebæks «Biblia Pauperum Nova».

Biblia Pauperum Nova

Med utgangspunkt i «Biblia Pauperum», en bibel for de fattige, som ble utgitt i mange versjoner gjennom hele middelalderen - og som i stor grad baserte seg på tegnede gjengivelser av bibelhistorien - har de laget sin helt egne versjon, ikke bare for de fattige, men for de fattige i ånden, som de skriver.

Gjennom store, helsides oppslag ser vi håndverkere snekre sammen et teater, der de åndssvake (Når kunne dette begrepet brukes sist, uten at det ble oppfattet som nedverdigende?) skal sette opp ulike scener fra Jesu liv og lidelseshistorie. Vi følger de ulike skuespillerne underveis, både på og utenfor scenen. Scenene og tablåene følges av sitater, som like gjerne er hentet fra William Shakespeare, den persiske 1200-tallspoeten Rumi, Søren Kierkegaard, Grundvig, Mester Eckhardt eller til og med Bill Clinton og Anders Fogh Rasmussen, som fra den hellige tekst.

Der den opprinnelige Bibila Pauperum lot tekster fra Det gamle teatementet overrisle og kommentere Det nye, henter vår forfatter inspirasjon fra internettets måte å bruke og gjenbruke tekst på. Skulle ikke sitater fra den store verdensveven kunne tilføre en ny fattigmannsbibel noe?

Overveldende

Boken er storslått fra ende til annen. Tegningene er groteske og rørende på samme tid, usedvanlig levende, med referanser både til middelalder og til vår egen tid. Mennesker, fugler og dyr utgjør skikkelsene. Rekvisittene består gjerne av skjeletter, masker, lykter i ulike varianter, kokekar og eliksir-kolber - gjenstander som alle kan brukes til, eller assosieres med, endring, bevegelse, transformasjon. Ting er ikke nødvendigvis slik vi ser dem ved første øyekast.

Hver liten statist får lyse, detaljer velter frem fra hver krik og krok. Teksten snor seg opp og frem til den blir et voldsomt kor av stemmer. Og musikken dette koret skaper er på en udefinerbar måte både gjenkjennelig og ny.

I fortellingen om mennene som starter handel i tempelet, siteres for eksempel Albert Einstein, som skal ha sagt at

Alt hvad der kan tælles, tæller ikke nødvendigvis

(s 60).

Når Judas forråder Jesus, siteres Shakespeares Othello:

Men spørg den halve djævel der, hvorfor han har besnæret mig på sjæl og legem

(s 72).

Og når Judas tar sitt eget liv, siteres Oscar K. selv (som vel parafraserer Per Olov Enquists kaoniserte roman "Styrtet engel"):

Også jeg er en slags menneske

(s. 80).

Humor, i alle fall for voksnere lesere, er tydelig tilstede. Ved diskusjonen om Jesu unnfangelse, der Josef nok aner ugler i mosen, siteres Bill Clinton:

I did not have sexual relations with that woman

(s. 20)

Ambisiøst

Selv det store formatet og papirtykkelsen i denne boken vitner om kvalitet. Men jeg må spørre meg selv: Er dette en barnebok? Kan ikke en bildebok like gjerne være for voksne?

Barn kan vel så godt som oss voksne ta inn over seg eksperimentelle uttrykk, ofte er de mer åpne, til og med, enn voksne, for bøker som byr på problematiserende kunst i stedet for søt underholdning. Men i dette tilfellet mener jeg det er en forutsetning å kjenne til bibelhistorien. For å få fullt utbytte av verket, trengs det en del forhåndskunnskaper, både om vår lange kristne kulturtradisjon og om samfunnsforhold og offentlige personer som de ulike sitatene er hentet fra.

Men mens jeg skriver dette, må jeg slå meg selv på munnen. Jeg blir sittende og tenke etter hvordan denne flommen av tekst og bilder virker inn på en som helt uforvarende og uforberedt får den presentert. Og jeg må medgi:

Jeg er overbevist om at barn og ungdommer kan få en unik kunstopplevelse gjennom "Biblia Pauperum Nova". Man trenger ikke alltid forstå alt. Rommet for undring, for noe uforklarlig og - kan jeg kalle det magisk? - er en iboende del av kunsten. Så får vi heller kalle det bonus, den erkjennelsen vi voksne kan få, takket være vårt bredere referansegrunnlag.

Les også: Hva vil vi med barnelitteraturen?

Dommedag

Noen vil kanskje bli støtt over denne boken. For ikke lenge siden kunne den bli kalt blasfemi. Jeg ser det ikke slik. Dette er en bok bestående av så mange blikk, så mange innfall. «Biblia Pauperum Nova» er ikke en akademisk fortolkning av Bibelen. Dette er en legemliggjøring og en selvstendig fortelling som, ganske visst, tar utgangspunkt i fortellinger fra en hellig skrift. Men dette er Oscar K. og Dorte Karrebæks skaperverk. Allerede forordet, der det blant annet står: "Af intet er du kommet, til intet skal du blive" vitner om en holdning til himmel og jord som skiller seg sterkt fra den kristne tradisjon. Oppstandelse står det ingen ting om.

Dét det imidlertid står endel om, er at Jesus ikke vil komme igjen for å dømme levende og døde. Det blir rett og slett ingen dommedag. Så skal man lete etter et budskap i denne svært personlige utgivelsen, må det være at ingen kan dømme andre. Livet leves her og nå. Vi er på scenen et øyeblikk, ler, elsker, lider og hater. Så er vi borte.

«Biblia Pauperum Nova» er blitt et slående orginalt verk som forundrer. Og begeistrer - i alle fall denne leseren.