Anmeldelse

Årets viktigste bok

Hvis du bare skal lese én bok av en datanerd som forandret vår oppfatning av verden i år, så er det denne.

Edward Snowden i Hongkong i 2013

MED EGNE ORD: Snowden skriver klart og tydelig, godt hjulpet av oversetter Lene Stokseth, som har gjort en strålende jobb.

Foto: THE GUARDIAN

Noen vil sikkert hevde at vi vet nok om Edward Snowden nå.

Vi har sett ham både i den prisbelønte dokumentarfilmen «Citizenfour» og i spillefilmen «Snowden» av Oliver Stone.

Det er også kommet flere bøker, deriblant boken «Snowden-filene» av The Guardian-journalisten Luke Harding.

Finnes det da noe mer å tilføye? Har denne boken en hensikt – utover at den sikkert bidrar til å finansiere Snowdens ufrivillige eksil i den russiske hovedstaden, et eksil som nå har vart i seks år?

Fra innsiden

Svaret på dette entydig ja. For å forstå Snowden fullt ut må vi se verden fra hans perspektiv. Selvbiografien er en velegnet sjanger til dette. Vi er på innsiden av varslerens bevissthet.

For hvorfor varslet han egentlig? Svaret kommer på side 255.

Han ville bevise «at landets myndigheter hadde utviklet og iverksatt et globalt overvåkingssystem uten borgernes samtykke».

En samfunnets tjener

For at vi skal skjønne de dypereliggende årsakene til at akkurat han valgte å stå frem, tar Snowden oss med bakover i familiens historie. Faren var i kystvakten, og moren jobbet som sekretær på den nasjonale sikkerhetsetaten National Security Agenceys senter i Fort Meade i Maryland, like nord for Washington.

Det fantes altså en lang tradisjon i familien for å være en såkalt Public Servant - en som jobbet for staten. Samtidig var de en uramerikansk familie, full av det Snowden betegner som en sunn, amerikansk patriotisme.

Morens slekt går til og med tilbake til en tønnemaker om bord på det legendariske Mayflower, skipet som fraktet kalvinistiske emigranter til det nye landet i 1620.

Det fjerde tillegget

150 år senere ble de amerikanske politikerne enige om en grunnlov. I et av tilleggene, det fjerde, står det svart på hvitt at grunnloven «skulle tilby innbyggerne trygghet for sin person og sin bolig, sine dokumenter og eiendeler mot grunnløs ransaking og beslagleggelse».

Da Snowden jobbet i NSAs senter på Hawaii hadde han, etter eget utsagn, grunnloven av 17. september 1787 på pulten. Det var på denne tiden han begynte kopiere dokumenter fra NSA, FBI og CIA over på en egen server.

En trist historie

«Systemfeil» er på mange måter en trist historie. Det er trist at Snowden og kjæresten må leve et liv i ufrivillig eksil på sjette året i et land som ikke akkurat har verdens beste rykte når det gjelder personvern og datasikkerhet.

Det er trist at ikke engang Norge kan garantere for at han ikke blir utlevert, om han skulle komme på besøk.

Han har ikke spionert for en fremmed makt. Amerikanske myndigheter har også strevd med å sannsynliggjøre at dokumentene han publiserte har vært til skade for rikets sikkerhet.

Snowden skriver klart og tydelig, godt hjulpet av oversetter Lene Stokseth, som har gjort en strålende jobb.

Tar med dagboksnotater fra kjæresten

Mot slutten kommer også kjæresten Lindsay Mills til orde. Det skjer gjennom noen dagboknotater hun skrev i dagene etter at kjæresten rømte landet med harddisken full av dokumenter.

Gjennom henne forstår vi mer av hva det har kostet for menneskene rundt Snowden at han blåste i fløyten. Livet de to lever i Moskva får vi vite lite om. Det kan også ha sikkerhetsmessige årsaker.

Lest som samtidshistorie er Snowdens bok et fascinerende dokument over to verdenshistoriske utviklingstrekk, som faller sammen i tid:

For det første ser vi et USA i sjokk, som med all mulig grunn erklærte krig mot terror etter flyangrepene på World Trade Center den 11. september 2001.

Også Snowden var på dette tidspunktet fullstendig overbevist om at USA hadde både rett og plikt til å slå tilbake. Han meldte seg til tjeneste, først i hæren, og så i de hemmelige tjenestene.

Overvåker oss alle

Den andre utviklingen vi får se på nært hold handler om digitaliseringen av de hemmelige tjenestene. Såkalt menneskelig etterretning ble til dels erstattet av digital overvåking. Legitim overvåking av enkeltpersoner ble erstattet av masseovervåking av oss alle.

Selve gjennomføringen av dette digitale hamskiftet i USAs etterretning ble ifølge Snowden gjennomført ved hjelp av innleide konsulenter, som plutselig fikk tilgang til befolkningens dypeste hemmeligheter.

Dette sammenfalt i sin tur med at private giganter som Google, Facebook, Apple og Amazon etablerte sine skyer, der de lagrer våre samtaler, bilder og minner. Er det rimelig at private, amerikanske selskaper har denne privilegerte tilgangen til livene våre?

Store spørsmål som dette strømmer gjennom Snowdens erfaringsbaserte fortelling.

Den som leser boken vil skjønne at personvern er et av de store spørsmålene i vår tid.

Hvis du bare skal lese én bok av en datanerd som forandret vår oppfatning av verden i år, så er det denne.