Det er ikke lett å følge opp en suksess. Men det gjør australske Jessica Townsend. Bok nummer to om ulykkesfuglen Morrigan Kråkh får det til å krible i magen.
Nå vendte sorgen seg til glede for den ensomme elleveåringen i , da hun kom til den magiske byen Ingenlund. Her fikk hun både en forrykende fadder som hadde tro på henne, og for første gang i sitt liv, en bestevenn.
God eller ond?
Men utfordringene står i kø. Som utvalgt medlem av Det vunderlige selskap blir hun tatt opp på skolen for barn med sjeldne evner. Som på Galtvort i Harry Potter-bøkene får elevene undervisning i de merkeligste emner. På Morrigans timeplan står det bare ett fag – og det er gjennomgangen av all ulykken vundersmedene opp gjennom historien har forårsaket.
Morrigan er nemlig vundersmed, det samme som universets ondeste mann, Esra Skrall. En vundersmed kan trekke til seg energi og styre verdens kraft. Men vil Morrigan bruke kreftene til det gode eller det onde?
Fortellerglede
Til å være skrevet innenfor et så velkjent mønster, er Jessica Townsends fortelling overraskende original. Utvalgte barn i spennet mellom gode og onde tilbøyeligheter har vi lest om før. Skoler for magikere, grusomme lærere, en fordrevet fiende på vei tilbake, jada, det er nesten for mye som minner om Harry Potter og hans univers. Likevel føles historien om Morrigan frisk.
Det kan skyldes energien Townsend legger for dagen, både i dramaturgi og språk. Townsend er for eksempel i større grad enn J.K. Rowling opptatt av mat, som hun skildrer så leserne får vann i munnen. Hun dytter magi inn i fysiske gjenstander: Både hus, gater og smug kan omforme seg og bli til hinder eller hjelp for menneskene som beveger seg i dem.
Språket har en personlig snert. Når hun skal beskrive en stresset og engstelig heltinne, skriver forfatteren at stemmen til Morrigan hadde nådd et toneleie det antagelig bare var hunder som kunne høre...
Oversetter Kirsti Vogt strutter av verbal pondus, som hun gjorde i bok nummer én.
Gjør ære på genren
Jessica Townsends største fortrinn er at hun skaper skikkelser vi blir glad i. Morrigan har tæl til tross for utfordringene hun utsettes for. Fadderen hennes, Jupiter Nord, er en sosekopp, men alltid best når det gjelder.
Townsend har skapt et univers det føles herlig å være i, hvis du først har latt deg sjarmere. Foreløpig er fortellingen om Morrigan og Ingenlund ikke fullt så skummel som Harry Potter-bøkene. Men ettersom Morrigan blir eldre – og sikkert også leserne – vil vel lesernes nerver få mer å hanskes med.
Bøkene om Ingenlund gjør ikke skam på den eventyrlige varianten av fantasy-genren. Om det i blant skorter på den indre logikken, og fine oppspill ikke alltid blir fullført, er dette god underholdning, slik eventyr på TV også kan være det.
Den som leter etter nyskapende, utfordrende og livsnødvendig litteratur, må lete annetsteds.
Passer for deg som:
– liker eventyrlige fortellinger
– elsker å være i et litterært univers over tid
– er mellom 8 og 14 år (men gjerne eldre også)
