- TITTEL: Katten som ikke ville bade
- FORFATTER / ILLUSTRATØR: Fam Ekman
- FORLAG: Ena
Men skriver hun egentlig for barn? Det er et vanlig spørsmål når man snakker om Fam Ekmans bildebøker. Og kanskje er det først og fremst bildene man sikter til. For de er kompromissløse i sitt uttrykk, ofte satt sammen av biter fra ulike områder. Det kan være klipp og lim, med virkelige fotografier eller malerier stukket inn i tegninger av et bymiljø, av skog eller fjell. Det kan være et forseggjort tapet, eller krasse blyantskaveringer der mønsteret i seg selv gir spenning og undring for øyet.
Fam Ekman er ikke den som gir ved dørene for å tekkes et kommersielt publikum. Nettopp det at hun holder på sitt, tar sjansen på å være dyster der det trengs, uutgrunnelig grå og molefonken der det trengs, men også spenstig rød der det er påkrevet, gir bøkene hennes en egen integritet.
Eventyret er hele tiden til stede i et kunstnerunivers der alt kan skje.
Borte bra, men hjemme best
«Katten som ikke ville bade» – bare tittelen lyder som et folkeeventyr. Eventyrspråket har hun med seg, for katten stryker på dør, han løper alt han er verd når gode råd blir dyre. Nei, katten vil ikke bade. Han hadde jo akkurat satt seg ned for å se et program om gullfisk! Fam Ekmans humor fornekter seg ikke.
Etter mange viderverdigheter, der katten erfarer ett og annet om livet, kommer han hjem igjen. Borte bra, men hjemme best, lyder ordtaket.
En klassisk dannelsesreise kunne vi også kalle fortellingen: Hovedpersonen reiser ut i verden og gjør seg både søte og bitre erfaringer før han vender hjem igjen. Der venter Dronningen av Badevannet. Men det holder med en kattevask, insisterer katten.
Solsikkegul
Bokens utside er varm og gul, med en av illustrasjonene fra selve fortellingen som front. Her ser vi katten som gjemmer seg i et tre etter at han har rømt hjemmefra. Det er nesten bare hodet vi får øye på, kroppen er kamuflert i et grått-hvitt mønster som nesten går i ett med åkerlandskapet under treet han gjemmer seg i.
Det kvadratiske formatet er gjenkjennelig fra tidligere Ekman-bøker. Teksten løper på bokens venstre side, illustrasjonene ligger på de høyre. De er ofte stiliserte, dyr som rotter og griser fremstilles i flokk og blir nesten et mønster i seg selv. Blikket fanges av røde detaljer – det kan være en hårsløyfe, et øre eller en munn. Første og siste oppslag, der kattens mor og badevannet er fremstilt, er nærmest identiske. Katten glimrer med sitt fravær i det første, men dukker opp igjen på det siste. Slik har både teksten og bildefortellingen hode og hale.
Djevelen i detaljene
I et annet oppslag, der katten lusker omkring og lengter hjem, ser vi en dame i svart kjole som krokbøyd stavrer seg av gårde i den store byen. På kinnet hennes henger en tåre. Hvem er hun? Og hvorfor er hun lei seg? Hennes sorg illustrerer også kattens sinnsstemning. Fam Ekman er subtil. Hun gir oss detaljer å fundere videre på.
For meg er det ikke avgjørende hvilken alder denne boken eventuelt skulle passe til. Med sin oppfordring til å bruke egen fantasi stimulerer den både et ungt og eldre blikk. Ved å hente inn elementer fra ulike miljøer og i vidt forskjellige formater, gir Ekman hverdagslige gjenstander ny verdi. Det som synes alminnelig, gjøres fremmed, spennende, nytt.
Flere anmeldelser fra NRK:
«Rigels øyne» av Roy Jacobsen:
«Begynnelser» av Carl Frode Tiller:
«Spionenes arv» av John le Carré: