NRK Meny
Normal

Tematisk puslespill

Thomas Manns siste roman, ”Doktor Faustus” kom ut i 1947 og er aller mest en bok om Den andre verdenskrig og et borgerlig-liberalt forfall som etter Thomas Manns mening måtte ta mye skyld for at nazismen kunne vokse frem. Denne artikkelen er en introduksjon til temaet faustmyte og til det ”Bok i P2”-programmet om Thomas Manns bok du kan laste ned som podkast.

Thomas Mann

Thomas Mann.

Foto: A. PFISTER / AFP

Last ned programmet om Thomas Mann her

”Doktor Faustus” er i det ytre den nokså beskjedne akademikeren Serenus Zeitbloms fortelling om sin gamle venn Adrian Leverkühn, berømt komponist, tragisk figur av wagnersk format og et dypt ulykkelig menneske. Leverkühn er Doktor Faustus, mannen som inngår en pakt med djevelen for å få tilgang til den sanne genialiteten som vil la ham komponere musikk slik han vil og tror han kan. Det blir stor musikk, men omkostningene blir store. Fremfor alt må han gi avkall på evnen og muligheten til å elske et annet menneske. Og; det går riktig galt – som det gjør og må gå med tyskernes eget krigsprosjekt; kampen for barbariet, mot humaniteten, liberale verdier og menneskeligheten.


Faustmyte

Allerede i 1904, tre år etter romandebuten, gjorde Thomas Mann et notat i dagboken om et romanprosjekt basert på den tyske myten fra 1500-tallet om den utålmodige, vitenskapelig interesserte teologen Dr. Johann Faust (Faust/Faustus komer av latin og betyr noe i retning av ”heldig”). Slik vi kjenner vitenskapene i dag, er dette den rene barndom; nye oppdagelser gjøres hele tiden. Faustus er utålmodig; han vil ha resultater. Løsningen er, som vi alle vet, en pakt med djevelen og tilhørende ferdigheter i alkymi og trolleri av ulikt slag. Noe som også gikk galt – for en som foretrakk menneskelig etablert kunnskap fremfor den ”gitt av Gud”. Om en levende Faustus faktisk har gått omkring i Europa er på ingen måte klart, men myten om ham har fascinert forfattere og deres publikum siden. Shakespeares samtidige Christopher Marlowe publiserte første versjon av sitt skuespill ”The Tragical History of Doctor Faustus” så tidlig som i 1604, mens første del av Goethes ”Faust” et par hundre år senere (en foreløpig første utgave kom i 1809, mens de mer ferdige, redigerte utgavene forelå to ti-år senere). Goethes Faust-figur er en videreutvikling av 1500-tallsmyten; et langt episk dikt i grenselandet til skuespillet, der Faust er et menneske som lengter etter mer enn jordisk glede, mat og drikke. Gud og Satan inngår et veddemål med Guds favorittsjel (Fausts) som innsats. Det gode mennesket Faust blir da også reddet til slutt, av Vårherre som tar ham med opp til himmelen, mens Mefisto har tapt veddemålet og må betrakte himmelfarten uten å kunne gjøre noe.


Forfall

Buddenbrookhaus

I dette huset holdt Mann-familiens kornforretning til, her bodde Thomas´ besteforeldre og her har Heinrich- und-Thomas-Mann-Museum-Zentrum i dag gjort Buddenbrookhaus til sitt hovedkvarter.

Foto: Leif Ekle

Det dannede, liberale, tyske borgerskapets forfall og undergang gikk som en rød tråd igjen i store deler av Thomas Manns forfatterskap. Vi ser det allerede i tittelen på hans gjennombruddsroman fra 1901; ”Buddenbrooks – en families forfall.” Denne boken, inspirert av blant andre Alexander Kiellands familieromaner, ble en stor salgssuksess og solgte i en million eksemplarer på forbausende kort tid, og gjorde den unge forfatteren temmelig på få år. Han var ikke mer enn 26 da ”Buddenbrooks …” kom ut første gang. Samtidig som den ga Thomas Mann fast plass på det tyske litterære kartet for resten av livet, la den retningen for et stort litterært prosjekt som Mann holdt fast ved – til tross for at han endret syn på en lang rekke andre ting. Demokratiet, for eksempel, som Mann ikke var noen overbevist tilhenger av ved starten av Første verdenskrig. Tvert om; ved inngangen til krigen beskrev han den begeistret som en ”valkyrie-overtyre” til en kamp mellom ”det tyske” og demokratiet. Heller ikke nasjonalsosialismen tok han avstand fra helt umiddelbart, noe nytt måtte komme i stedet for den borgerlig-liberale dannelsen som hadde utspilt sin rolle, mente han. Men; i ”Doktor Faustus” er nazismen blitt ”avskummets” diktatur.


Nobelpris

Som et lite sidesprang; det var også ”Buddenbrooks …” som offisielt skaffet ham nobelprisen i 1929, til tross for at den da hadde vært i (stor)salg i nesten tre ti-år og det faktum at den boken som faktisk utløste prisen var ”Trollfjellet” fra 1924. Anekdoten vil ha det til at en mektig germanist i Svenska Akademin ved navn Böök ikke kunne like ”Trollfjellet”, men var enig i at Mann var en verdig kandidat. Så skulle det bli pris, fikk det bli for ”Buddenbrooks.”


Europeisk historie

Tar vi for oss de helt store linjene i romanen, og det skal vi nok, så har Mann for det første flyttet Faust og myten om ham til det 20. århundre. Faust i Leverkühns skikkelse pådrar seg syfilis etter et kjærlighetsforhold til en ung prostituert han ligger med, til tross for at hun advarer ham om sykdommen sin. Det er etter dette at Leverkühn kjøper seg 24 års kreativitet og skaperkraft i sin handel med Satan. Han skaper to store mesterverk i denne perioden, det siste basert på tolvtoneteknikken som Mann lar Leverkühn oppfinne. Til slutt tar sykdommen og galskap de siste kreftene og Leverkühn dør.

Komponistens vekst og fall er lagt i tid slik at det hele faller sammen med nazismens vekst, storhetsperiode og uomgjengelige endelig – i blod og vanvidd. Leverkühns liv blir dermed en legemliggjøring av den større altomfattende historien verden sto midt oppi mens Mann (og forteller Zeitblom) satt og skrev.

Arnold Schönberg, tolvtoneteknikkens egentlige far, var for øvrig ikke særlig begeistret for Manns bruk av hans verk. I den grad var han irritert, at Mann måtte presisere: I alle senere utgaver av ”Doktor Faustus” ligger en liten tekst etter romanens slutt der det presiseres at tolvtoneteorien ble utviklet av Arnold Schönberg. Filosofen og komponisten Theodor Adornos arbeider har også inspirert betydelige deler av teksten. Thomas Mann hadde lest Adornos ”Den nye musikkens filosofi” og de to samtalte og brevvekslet tett mens de begge var i amerikansk eksil og Mann skrev på ”Doktor Faustus.” Dag Østerberg, som oversatte boken til norsk på slutten av sekstitallet, sier i en artikkel at ”romanen rommer (…) en musikkfilosofi og –sosiologi som uttrykker oppfatningen til både Mann og Adorno (…):” Det er nok riktig, men det er også sant at Adorno temmelig syrlig uttrykt i intervjuer etterpå at ”det var jeg som skrev den boken”.


Lübeck

Domen i Lübeck

Domen i Lübeck, bygd på 11- og 1200-tallet, kan virke dyster der den ligger i utkanten av Lübecks gamleby, rett over gaten for Buddenbrookhaus. Muntrere blir den ikke når januartåka siger inn fra Østersjøen og vil pakke tårnene inn.

Foto: Leif Ekle

Helt nord i Tyskland, ved østersjøstrendene, og 40 minutter med tog fra Hamburg, ligger den gamle hansabyen Lübeck. En by som tradisjonelt har hatt tett kontakt nordover til de skandinaviske landene, til østersjølandene og utover i Nordsjøen. Der vokste Thomas Mann opp som sønn av byens velstående borgerskap; faren drev en stor og lønnsom kornforretning i familiens navn helt til han døde forholdsvis ung, da Thomas var 15. I dag står besteforeldrenes hus der, tilsynelatende som det gjorde, men innvendig huser det Buddenbrookshaus, litteratur-museum og senter for forskning omkring brødrene Thomas og Heinrich Manns forfatterskap. Nylig var det også opptakssted for en del scener i ny-filmatiseringen av Buddenbrooks som denne vinteren går for fulle hus på tyske kinoer.

Kanskje var det her i Lübeck den unge Thomas først tenkte tanken om å skrive sin egen Faust-beretning? Rett over gaten for besteforeldrenes hus ligger i alle fall den digre teglsteinsdomen i romansk stil, påbegynt midt på 1100-tallet. Helt inntil den ene langveggen ligger en lang, tilhogget stein, nærmest kvadratisk i tverrsnitt; djevlesteinen. Sagnet forteller at Satan, under byggingen av dette gudshuset, ble arg fordi et vertshus måtte rives. Dermed ble arbeidernes fristelser færre og risikoen for mindre ugudelig atferd var betydelig. Dette var han ikke innstilt på og ville knuse hele byggverket med denne steinen. En av arbeiderne så hva som var i ferd med å skje, ba Satan la være og lovet at det også skulle bli bygget et vertshus like ved kirken. Det lot seg høre mente Satan og lot bygget stå. Mens steinen hans altså ble liggende.


Ikke masselesning

Britta Dittmann

Britta Dittmann er bibliotek- og arkivansvarklig i Heinrich- und-Thomas-Mann-Museum-Zentrum . Hun har arbeidsplassen sin i Buddenbrookhaus, i det huset der Thomas Manns besteforeldre bodde.

Foto: Leif Ekle

Øverst i Buddenbrookshaus sitter Britta Dittmann, arkiv- og biblioteksansvarlig. Sammen med lederen for Heinrich- und-Thomas-Mann-Museum-Zentrum, Hans Wisskirchen, er hun også senterets ansikt utad.
- ”Doktor Faustus” er ikke den boken tyskere flest leser mest. Der er ”Buddenbrooks” fremdeles vinneren, sier Dittmann med et smil. ”Doktor Faustus” er nok litt for tungt tilgjengelig til at den blir en bok som massene leser. – Når det kommer til forskerinteressen, er situasjonen imidlertid annerledes; vi har fremfor alt germanistene som har saumfart denne boken siden den kom ut i 1947, vi har historikerne, sosiologene – særlig musikksosiologene, filosofene. Alle sammen finner forskningsmateriale i denne romanen mer enn 60 år etter utgivelsen. La meg forresten ikke glemme medisinerne på universitet her i Lübeck; de har vært opptatt av Leverkühns syfilis og sykdomsutviklingen hans.

I det hele tatt er den faglige interessen for Thomas Manns verk upåklagelig for de som arbeider i Buddenbrookhaus. Germanist og Mann-kjenner Tim Lörke (34) er ansatt ved universitetet i Heidelberg. Han er talsperson for en forening av yngre Mann-forskere og kommer i februar med sin egen bok om nettopp ”Doktor Faustus” og romanens betydning – litterært og for tysk samfunnsbevissthet og egenforståelse.” Han mener boken først og fremst er viktig fordi den holder bevisstheten om nasjonalsosialismens vekst våken.

Tim Lörke

Tim Lörke er talsperson for en gruppe unge Thomas Mann-forskere. Om litt vil store deler av intervjuet med Lörke kunne lastes ned som lydfiler her.

Foto: Leif Ekle


- Den skandalen som lå i romanens påstander var knyttet til Manns oppfatninger om at alt det som var vakkert, sterkt og fint ved det tyske, den borgerlig-liberale dannelsen og dens frafall, var årsak til at nazismen kunne vokse seg så sterk. Som Mann selv, har også mange tyskere definert essensen av det tyske nettopp gjennom musikken. Dermed ble det svært sterkt nå han velger å bruke en komponist og hans musikalske skaperarbeid som bilde på nazismens vekst – og det uunngåelige fallet, sier Lörke. Vi møtte ham i Det tyske litteraturarkivet som ligger utenfor Stuttgart, i Schillers fødeby, Marbach am Neckar; nesten et poeng i seg selv: Den tyske borgerlig-liberale dannelsen, med vekt på individ og humanitet, som Mann mente var død, hadde jo nettopp Schiller og Goethe som sine fremste forkjempere.


- Romanen om ”Doktor Faustus” blir nok fremdeles lest, det kommer nye generasjoner til som fatter interesse for dette store verket. At det kommer nye utgaver viser også at romanen fortsatt lever, mener Lörke og viser til at det så sent som i fjor kom en ny stor og kommentert utgave i Tyskland.
På spørsmål om Thomas Mann var så vitenskapelig grundig som særlig ”Doktor Faustus” kan gi inntrykk av, svarer Lörke at forfatteren først og fremst var et svært interessert, lesende og undersøkende menneske:
-Mann leste ikke først og fremst tunge vitenskapelige utredninger, men tidsskrifter, populærvitenskaplige artikler og andre innføringer i de emnene han interesserte seg for. Når behovet for ekspertise var der, kunne han gjerne skrive dem inn i bøkene etter at de hadde hjulet til med arbeidet; slik han gjorde med bokens Theodor Adorno. Bokens Kretschmar er en lett omskriving av filosofen og komponisten og den personen som får snakke mest og mest innsiktsfullt om Beethoven, blant annet i en presentasjon av pianosonaten i c-moll (Op. 111) som står sentralt i boken. Kretschmar er et kamuflert portrett av Adorno.


Men er ”Doktor Faustus” Thomas Manns beste roman, vil vi vite til slutt. Nærmere det taabloide kom vi ikke denne dagen, men den unge Lörke blir nok litt ille berørt samtidig som han får seg en god latter.
- Der må jeg nok få lov til å svare som leser og la forskerbrillene ligge. Som roman og leseropplevelse? (Lörke trår vannet) … - kanskje er Trollfjellet enda mer medrivende og direkte, slik at den blir spennende å lese. Men; da har jeg ikke sagt at ”Doktor Faustus” ikke er det. Det tar bare lenger tid å komme i gang. Er du først fanget, kommer du ikke løs.