NRK Meny
Normal

Solid veteran

Gjennom Bjørn Ransves arbeider vil Bjarne Melgaard fremheve kunstneriske verdier som skjønnhet og håndverksmessig dyktighet.

Bjørn Ransve: uten tittel / olje på treplate (2010)

Bjørn Ransve: uten tittel / olje på treplate (2010).

Foto: ROD BIANCO GALLERY

Bjørn Ransve, Rod Bianco, Oslo, frem til 27.3.

Det nystartede galleriet Rod Bianco, der Bjarne Melgaard fungerer som kunstnerisk leder og kurator, åpnet i helgen sin første separatutstilling, med den velrenommerte norske billedkunstneren Bjørn Ransve.

Ransve regnes i dag som en av de mest betydningsfulle kunstnerne i sin generasjon. Han har utfoldet et imponerende mangfold av forskjellige uttrykk i sin karriære, først og fremst innenfor maleriet.

På 70-tallet markerte han seg som figurative maler, med bilder som har fellestrekk med blant annet Odd Nerdrums malerier fra den samme perioden. Men i motsetning til Nerdrum har han på ingen måte begrenset seg til gammelmesterlig stil.

På hans store retrospektive utstillingen på Museet for Samtidskunst i 2000, viste han en rekke abstrakte malerier som mest av alt minner om arbeidene til amerikanske malere som Frank Stella og Ad Reinhardt fra midten av 60-tallet.

Flunkende nye arbeider

Utstillingen på Rod Bianco presenterer et lite antall flunkende nye abstrakte arbeider som plukker opp tråden fra de sistnevnte nonfigurative bildene. Det første som møter oss når vi kommer inn i galleriet er det store maleriet «Kryssende linjer» fra 2009.

Uttrykket her er enkelt og "minimalistisk", og viser to linjer som skjærer hverandre i nedre del av bilde slik at det oppstå to kjegler som ligger spiss mot spiss. "Kjeglene” er hvite, og tegner seg tydelig mot den kullsorte bakgrunnen. I skjæringspuktet mellom linjene skapes en illusjon av dybde i bildet, noe som gir det et nærmest figurativt preg.

Det kan se ut som en stilisert fremstilling av en kraftig lyskjegle, for eksempel fra et fyr, som flerrer mørket. I de øvrige tre maleriene jobber han på en liknende måte, med enkle svarte former med klare konturer mot en ensfarget skingrende gul bakgrunn. I disse bildene har han sin vane tro ikke overlatt noe til tilfeldighetene.

Abstrakte stilleben

I det innerste av de to rommene i galleriet finner vi en håndfull kalligrafi-inspirerte oljemalerier, malt på papir, som fremstiller noe som likner på syke eller døende planter.

Bildene består av raskt malte streker, som slynger seg om hverandre. Her kommer Ransves dyktighet som tegner til sin rett. De bølgende, art noveau-liknende linjene fremstår som et ekko av hans harlekinbilder fra 70-tallet, malt med frie fabulerende penselsstrøk.

Som mange av Ransves øvrige arbeider, er disse bildene bærer av en intens uhyggefølelse. De visne plantene fungerer som såkalte memento mori –motiver, som var vanlig europeisk billedkunst i renessansen og barokken.

I likhet med disse klassiske stillebenmaleriene, som gjerne fremstiller blomster eller frukt på sitt mest blomstrende og saftige, rett før forfallet intrer, minner Ransves tegninger oss om at alt levende en gang skal opphøre å eksistere. Det raske og uvørne ved bildene står i en vakker og virkningsfull kontrast til de mer planmessige og presise som preger oljemaleriene på lerret.

Ransve og Melgaard

For mange vil det kanskje være overraskende at Melgaard, som er en av Norges mest omtalte og internasjonalt anerkjente og trendy kunstner velger å innlemme en veteran som Bjørn Ransve i sin “stall”.

Det er likevel noe som gjør at denne linken virker naturlig på et vis. Riktignok er Ransves univers like presist og stringent som Melgaards er eksplosivt og kaotisk, men de to kunstnerne er om ikke annet forbundet gjennom en felles overbevisning om at kunst fremdeles er et følelsesmessig og mellommenneskelig anliggende.

En annen viktig fellesnevner er døden, som går igjen som et slags ledemotiv i begge de respektive prosjekter. Hos Ransve gjennom sortfargen som preger de fleste av arbeidene hans, men også i den gjennomgående dystre motivkretsen. Melgaard på sin side fokuserer på døden, gjennom vold og overgrep.

Slitesterke kunstneriske verdier

Ransve fremstår på ingen måte som nyskapende i denne sammenhengen, og det er nok heller ikke poenget. Tvert imot tolker jeg det som om Melgaard gjennom Ransves arbeider ønsker å fremheve slitesterke, kunstneriske verdier som håndverksmessig dyktighet, umiddelbar følelsemessig appell og skjønnhet.

Bjørn Ransve: uten tittel /olje på papir

Bjørn Ransve: uten tittel /olje på papir

Foto: Rod Bianco Gallery