Hopp til innhold

Intuisjon og frihet

«Jeg leker med havet»
Slik kommenterte en liten pjokk et fotografi av seg selv på en strand i Hellas.
Snedig.
Mente han at havet var med på leken?

Storm
Foto: Mari Rollag Evensen/NRK

Hør: Studio Sokrates: Bergson og Baker del 4. 13.12.2008

Varighet og bevissthet
Henri Bergson foretar en original filosofisk «twist». Som vi nevnte på nettsidene for en uke siden: Henri Bergson sirkler inn en forståelsesmåte av mennesket i verden der han tenker seg at den menneskelige intuisjonen kan være den farkosten bevisstheten betjener seg av for å fatte at virkeligheten sammen med vår bevissthet om virkeligheten er fenomener som karakteriseres av det han kaller «varighet». Altså at forståelse og opplevelse av tid er den bevissthetsmodus som tillater en forening av kropp og sjel, materie og ånd.

Bevisstheten vår – og vår opplevelse av vår egen bevissthet (selvrefleksjonen) karakteriseres av et begrep Bergson kaller varighet. Dersom vi altså makter å skifte forståelsesmodus fra å oppleve tid som «før», «nå» og «siden» til å oppleve tiden som «varighet» så skulle det kunne åpne seg en mulighet for å erkjenne seg selv i samspill med omgivelsene (naturen) på en annen og mer «ekte» måte. Det blir mulig å være fullt ut overbevist om at «jeg leker med havet».

Tiden går så fort
når man har det morsomt, sier vi gjerne. Bergson ville ikke vært uenig. Han legger merke til at den som vil prøve å måle tiden oppdager at det han ville måle forsvinner og blir borte. Vitenskapelig sett sier vi gjerne at A fant sted samtidig som B. Og det stemmer – men Bergson holder fast ved at tid er noe annet enn to eller flere fenomen som forekommer samtidig på ett gitt tidspunkt.

Filosof og NRK-kollega Helge Kåsin (Hyper) liker å gå på jakt. Men filosofen i ham forlanger å få greie på hvorfor. Og Helge bakser med å finne et svar som kan få filosofen til å holde fred. Det er ikke så lett. Jeg tenker meg at når Helge ligger klar med børsa og har elgen i kikkertsiktet mens han venter på det riktige øyeblikket – da står tiden sikkert stille.

For å få slutt på maset fra filosofen i seg leser Helge Bergson. Og skriver i bloggen sin «Om hvorfor jeg skal jakte» .
Og så minner jeg om filosofen Thomas Nagel som skriver et sted: «Når jeg har hodepine behøver jeg ingen filosofisk sistebegrunnelse for å ta en Asprin».

God helg.

Musikken
1: Cut Plug (1965)
2: Here's that rainy day (Baker + Pieranunzi)

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober