– I Norge tar vi tar ofte de grunnleggende menneskerettighetene for gitt, som retten til å organisere seg og retten til fri informasjon. Men i dag er det i praksis betinget av at vi klarer å etablere et kundeforhold til noen få, dominerende aktører, sier Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved Medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Apples produkter er blitt underholdnings- og kommunikasjonssentraler, enten du har dem i stua, i lomma eller i veska. Google er vårt nye encyklopedi, den vi spør om alt. Facebook er vår tids kommunikasjonssentral.
Strømlinjeforming av allmennheten
Førsteamanuensis Elisabeth Staksrud er bekymret for at dominansen til store aktører som Apple, Amazon, Facebook og Google, vil føre til en strømlinjeforming.
Foto: UiOFor å utgi litteratur, musikk og film må man gjennom andre kanaler enn tidligere. Mens velferdsstaten tidligere kunne stille som garantist for ytringsfriheten, er makten nå lagt i hendene til internasjonale, kommersielle selskap.
Hos storselskap som Apple og Facebook er det deres retningslinjer som gjelder, og sex, nakenhet og upassende ord kan sette stopper for publisering. Elisabeth Staksrud mener det er bekymringsverdig at retten til å ytre seg blir tettere knyttet opp mot et kundeforhold.
– Vi har fått noen veldig store, tunge aktører som er veldig dominerende. Google, Facebook og Apple er noen eksempler. Hvis man av en eller annen grunn ikke får lov til å etablere et kundeforhold, har man dermed heller ingen rettigheter, sier Staksrud, som har forsket på medieregulering, sensur og ytringsfrihet.
Hun er urolig for hvordan stadig sterkere kommersielle aktører kan påvirke kulturmangfoldet.
– En stor bekymring er at denne type utvikling fører til en strømlinjeforming av allmennheten. At subkulturer, hvor alt som ikke stemmer med det pene, politiske korrekte og kommersielt interessante, blir presset ut og ned i et dyp hvor svært få får tilgang, sier Staksrud til NRK.no.
Astrofysiker, forfatter og foredragsholder Eirik Newth har blogget om problematikken flere ganger. Newth er mest bekymret for selvsensur.
– Det kan ende med at mange aktører begynner med selvsensur. At man tilpasser budskapet sitt, slik at man slipper å få problemer. Da risikerer man at hele den offentlige diskursen kjøles ned. Man blir redd for å si og mene ting som folk kan fjerne, sier Newth til NRK.no.
Kjenner du til lignende norske saker? Tips NRK.no!
Eirik Newth er mest bekymret for at aviser, bedrifter og offentlige etater blir rammet av sensur fra store, internasjonale selskap. Som da Facebook fjernet en Aftenposten-sak om Fridtjof Nansens nakenbilder.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRKFjernet bøker og app
Denne høsten har det dukket opp eksempler på både sensur og selvsensur fra våre naboland.
NRK.no har tidligere skrevet om hippiebøkene som ble sensurert av Apple på grunn av nakenhet. Selskapet godtok først en sensurering av nakenbildene, men trakk så bøkene tilbake. Uten forklaring til forlaget.
Nå blir saken tatt til topps i EU, og vekker også oppsikt i Canada.
Diskuterer eierskap, ikke innhold
Mens den danske kulturministeren har tatt saken med seg til EU, har det vært forholdsvis taust om ytringsfrihetens nye vilkår i Norge.
Det er et problem at rettighetsendringene ikke er oppe til diskusjon, mener førsteamanuensis Elisabeth Staksrud.
– Mediepolitikken i Norge handler ofte om eierskap og de tekniske sidene. Når det gjelder innhold lever vi med en magefølelse. «Alt er på internett, alt er tilgjengelig», tenker vi. Men det er ikke nødvendigvis sånn.
I 2012 er borgerrettighetene tett knyttet opp til rettighetene man har som forbrukere, begrunner forskeren.
– Jeg mener at de grunnleggende rettighetene man har som individer også utøves på nettet og gjennom kommersielle tjenester. Derfor er det nødvendig å diskutere ytringsfrihetens kommersielle grenser på nettet, sier Staksrud.
Saken fortsetter under bildet.
Bøkene Hippie 1 og 2, skrevet av Peter Øvig Knudsen, ble utestengt fra Apple. Det hjalp heller ikke å sensurere de nakne kroppene.
Foto: Gregers Nielsen/hippienu.dk
Nekter å selge sex og vold
Det er ikke bare Apple som velger bort upassende innhold.
Svenske banker og betalingstjenester sperrer og registrerer bedrifter som selger det man kaller for «uheldige produkter og kulturformer» på nettet, for eksempel voldelige filmer og erotisk litteratur.
En av dem som er merket sensuren er Roland Hånell, som driver skräckfilmsbutiken.se. Hånell er sperret ute fra et titall nettbanker, og har blitt nødt til å legge ned sin virksomhet, skriver Sveriges Radio.
Filmbutikkens groteske filmcover, med både blod og nakne damer, har ført til at selgeren er blitt svartelistet av en rekke svenske banker og betalingstjenester.
– Man får mail om at «betalingstjenesten er oppsagt på grunn av at din bedrift selger uheldige produkter». Du får ikke vite hvorfor, hvilke produkter eller om det er noe du kan gjøre for å forhindre det, sier Hånell.
Sveriges Radios undersøkelse viser at Sveriges største banker, som handelsbanken, SEB, Nordea og Swedbank har denne type regler.
Etter at Sveriges Radio omtalte saken snudde betalingstjenesten PayPal. På mandag bestemte det amerikanske selskapet seg for å tillate Roland Hånell å selge skrekkfilmer.
Saken fortsetter under bildet.
Norske Linn Nygaard fikk sperret Kindle-kontoen av Amazon tidligere i høst. – At hun fikk tilbake bøkene sine er betinget av at mediene vil skrive om det. Hvis saken hadde handlet om en pornosamling, ville det ikke vært like enkelt. Det er betinget av politisk korrekthet, at man orker belastningen ved å stå frem og ikke minst tilgang til redaksjonelle medier, sier UiO-stipendiat Elisabeth Staksrud.
Trenger provoserende innhold
Vi trenger provoserende innhold, også på nettet, mener Staksrud. At storselskapene setter foten ned for det de anser som «uheldig» film og litteratur, begrenser ytringsfriheten.
– Alternative kulturer kan forsvinne fra den digitale offentligheten, spesielt de som er provoserende. Ytringsfriheten blir aldri testet på det som er enkelt, det er det vanskelige og ubehagelige som tester ytringsfrihetens grenser. Det er her kampen om ytringsfriheten står, også i vårt demokrati, sier Elisabeth Staksrud.
Eirik Newth er usikker på om de dystre spådommene vil gå i oppfyllelse.
– Det forutsetter at steder som Facebook, Apple og Amazon fortsatt kommer til å være like populære. Jeg er ikke overbevist om det. Det finnes bremsemekanismer, og det er for eksempel ikke sikkert at like mange kommer til å være på Facebook om noen år.
