Se flere bilder fra Blur-konserten på Roskilde her!
Lenge kjempet Oasis og Blur om britpoptronen, og nå i ettertid kan vi kanskje si at begge tapte kampen.
Alex James og Blur på Roskilde 2003. Foto: Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
Oasis hadde større suksess der og da, men er etter hvert bare blitt en parodisk skygge av seg selv. Mens Blur ble nok et band som gikk seg vill i stjernetåkeheimen, og ble for pretensiøse og eksluderende for sitt eget beste.
Friskhetstegn
Lørdagens Roskilde-konsert med Blur var derfor et friskhetstegn. Ikke nødvendigvis fordi de leverte en fantastisk konsert, men fordi Damon Albarn faktisk viste vilje til å kommunisere med sine fans.
Signalene om dette kom allerede i startfasen av konserten, da bandet leverte ”Beetlebum” og hiten ”Girls & Boys”, et klart varsel om at Blur denne gangen var villig til å kjøre noen greatest hits, og ikke bare beskue sin egel navel, som sist de gjestet Roskilde.
Smil og allsang
Med et smil om munnen leverte han både nytt og gammelt, mens han inviterte til allsang i hiten ”Tender” fra undervurderte "13".
Alt mens bandet vandret fra det rockete småskurrende til det lavmælte rolige, med en passende balanse mellom det råe aggressive og det emosjonelt ladete som musikken bygger opp til.
I det lune hjørnet
Samtidig vekslet sjef Damon mellom akustiske og elektriske gitarer, og skapte en lun stemning mens han holdt kontakten med publikum ved like med litt avslappet småpludring.
Så får vi bære over med hans hang til til innimellom å kjøre vokalen gjennom en vocoder, som gjorde Blur mer ”blurete” nødvendig. Spesielt som Blur mot slutten viste styrke med en kort, men intens versjon av evigunge ”Song 2”.
Der og da viste Blur at de fortsatt kan, dersom de bare vil.