Hysj, hysj, hysj! Nå blir det virkelig stille

Fra nyttår blir det musestille for de minste i P1.

Alf Prøysen og Torbjørn Egner

Alf Prøysen og Thorbjørn Egner skapte sammen med Anne-Cath. Vestly en egen sjanger med episodebaserte fortellinger for Barnetimen. Fra nyttår fjernes halvtimen fra P1.

Foto: NRK/Arkiv

Hildri Gulliksen, programredaktør NRK Super

Hildri Gulliksen bekrefter det ikke lenger skal lages noe halvtimes radioprogram for barn på P1.

Foto: Ekroll, Anne Liv / NRK

«Superblokka» er rettet mot de minste barna, de mellom 3 og 7 år. Programmet, som tidligere het «Barnetimen for de minste» ble første gang sendt i 1947, og har siden blitt kringkastet på forskjellige radiokanaler i NRK.

Superblokka legges ned

Fra nyttår fjernes halvtimen, og «Superblokka» blir ikke erstattet. Barnas radiotilbud blir samlet i den digitale radiokanalen NRK Super, som tilbyr et barnetilbud dagen lang.

– Vi skal ikke lenger lage et halvtimes magasinprogram. TV og radioformatet er stadig i utvikling og vi forsøker så godt vi kan å tilpasse tilbudet til vår målgruppe, sier Hildri Gulliksen som er programredaktør i NRK Super.

– Trist, i vår familie var radioen hellig

Lisa Aisato N'jie Solberg

Illustratør og barnebokforfatter Lisa Aisato N'jie Solberg synes det er trist at man legger ned Barnetimen.

Foto: Dang Trinh / NRK

Barnetimen for de minste har preget flere generasjoner norske barn. I sin tid ble både Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly engasjert. Sammen med Thorbjørn Egner skapte de en egen sjanger med episodebaserte fortellinger iblandet muntlig fortellinger og viser.

– Det er trist at programmet blir lagt ned. Det er sikkert mye godt gammelt arkivmateriale man også kan sende, men det er viktig at det lages nytt også fordi samtiden hele tiden forandrer seg, sier illustratør Lisa Aisato N'jie Solberg.

Hun er en av mange barnebokforfattere hvis bøker er laget om til hørespill i regi av «Superblokka». I nyere tid har både Erna Osland, Kjetil Indregaard, Erlend Loe, Ingvar Ambjørnsen, Tove Nilsen og Margrethe Geelmuyden og en rekke andre skrevet barnetimefortellinger.

Anne Cath. Vestly under tiden i Barnetimen for de minste

Anne-Cath. Vestly under tiden i Barnetimen for de minste.

Foto: Jan Nordby / Scanpix

– I min barndom var barnetimen veldig viktig, spesielt hørespillet. Det var en gyllen halvtime. Radioen var nesten hellig for oss i vår familie, så dette er trist. Samtidig så er vi jo alltid skeptisk til forandringer, fordi man ikke vet helt hva man får igjen.

– Lydopplevelser gir verdi for barn

Programredaktør Hildri Gulliksen bekrefter at lydopplevelser for barn er av stor verdi og at å høre en god fortelling og selv skape bildene i hodet er viktig. Likevel reduserer man antall mennesker som skal jobbe med radioinnhold i «Superblokka».

Fra å ha vært seks stykker som har skapt innhold for barn, vil det nå være kun tre stykker som skal fylle radio NRK Super med innhold.

– Tre stillinger omdisponeres, og dette har med bemanningssituasjonen generelt å gjøre. Vi bruker våre ressurser der vi mener barna har best bruk for dem.

– Barn ledende på nye plattformer

Gulliksen viser til at nettbrettet har nå blitt barns viktigste plattform i tillegg til TV.

– Å lage innhold som er tilpasset brukermønstrene deres er viktig. Vi er opptatt av å nå frem til dem, og de er jo ledende i å ta i bruk nye plattformer. Da må vi være til stede med tilpasset innhold, sier Gulliksen.

Derfor vil hun heller bruke ressursene på å være til stede i et lengre strekk på radio NRK Super, med programledere, enn å opprettholde halvtimen med «Superblokka» på NRK P1 hver kveld.

Allerede i 2010 førte dårlige lyttertall til at radiosjefen i NRK varslet at han ville vurdere Barnetimens fremtid.

Kulturstrøm

  • «Norsk» James Bond-film lanseres

    Tittelen og skuespillerne i James Bond-filmen som delvis er spilt inn i Nittedal i Akershus, blir offentliggjort torsdag på et «ikonisk 007-sted». Filmen er den 25. om verdens mest berømte etterretningsagent.

  • Advarer mot TV-titting for babyer

    Babyer under ett år bør ikke se på elektroniske skjermer i det hele tatt, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO). Barn under fem år bør unngå passiv skjermtitting i mer enn én time daglig. Det er første gang FN-organisasjonen mener noe om hvor mye småbarn bør se på TV eller andre skjermer.

Flere kulturnyheter