Higer etter bedre verden
I et avansert laboratorium legger folk seg i skiboksliknende kister som sendes inn i en avansert skanner. Der inne i trommelen overføres menneskets DNA, psyke og talent til nye og annerledes skapninger på utopiske Pandora.
Filmen kan handle om menneskets higen etter en bedre verden, mener vår anmelder. Dessuten kan filmen handle om å ta vare på naturen som omgir oss.
Begge formål er fantasier og fremstilles i eventyrlige utenomjordiske former, men tilstanden er jordnær i den forstand at det finnes motkrefter. Fienden kalles himmelfolket. Himmelfolket angriper med rene insektsvermer av helikoptre og andre luftfartøy. De investerer all sin maskulinitet og sine mest avanserte våpen i å utslette alt og alle som truer deres makt.
Menn styrer ondskapen, kvinner forvalter håpet. Pandoras åndelige leder er en meget kvinnelig kvinne.
Meningsløs krig
Krigingen er meningsløs. Det er visst det som er meningen, at det kriges uten mening. Men regissøren, manusforfatter og produsent James Cameron har et kommersielt motiv for å farge filmfortellingen med forfølgelse, fart og konfrontasjon. Det finnes knapt fantasy-film for voksne uten vold i vår tid. Underholdningen er effekter og vold.
Det er fart og kraft i bildene og situasjonene her også, men historien utvikles langsomt.
Det er lagt mest energi i å gjøre filmteknikken underholdende. Jeg synes det er den biten forfatter, regissør og produsent James Cameron får dårligst til. Animasjonene og manipulasjonene er avanserte, men vi har sett så mye avansert datatriksing nå at effekten av det reduseres.
Sexy ytre og varmt indre
Kinoene er så vidt i gang med sin andre 3D-bølge. 3-D skal være fremtiden på kino, sies det i bransjen. Enkelte kinoer har kjøpt inn elektroniske briller for svært mange penger. Jeg synes effekten av 3D er falmet allerede. I denne filmen gir den lite tilskudd til opplevelsen.
Univers og skapninger er godt designet. Kloningene, DNA-asylantene, halvmenneskene som kalles avatarer der ute på Pandora, har et sexy ytre og et varmt indre.
Nede på jorden, uten masker, er menneskene mindre naturlige. Skuespillerne klarer ikke å gi dem personlighet.
Sigourney Weaver gjør en dårlig stereotyp og snakker deretter. Hun er best som klonet. Andre skuespillere er dårligere. Det ser ut til at det er vist bedre omsorg for teknikken, enn for menneskene, under opptakene.
