«Moderne». «Annerledes». «Fengselsaktig». «Fint».
Meningene er delte når NRK møter forbipasserende ved Vertikal Nydalen i Oslo.
Vertikal Nydalen er på verstinglista til Arkitekturopprøret.
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRKDet er et av byggene som var nominert til Arkitekturopprørets «grøsspris», som tirsdag kveld ble delt ut på Gamle raadhus scene i Oslo.
Det var likevel Hotell Moxy i Tromsø som stakk av med prisen, og som dermed er kåret til årets styggeste nybygg.
– Vi anerkjenner at estetiske vurderinger varierer. Vårt fokus har vært funksjonalitet og bærekraft, og til tross for at det åpenbart er delte meninger om utseendet, er vi stolte av de positive kvalitetene som bygget vårt har, sier Anne Aubert i Daimyo Eiendom, som står bak hotellet i Tromsø.
Her er noen av byggene på grøss-lista:
Hotell Moxy i Tromsø.
Foto: Simen Wingstad / NRKKronstad X i Bergen.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRKVoldsløkka skole i Oslo.
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRKVertikal Nydalen i Oslo.
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRKHva har disse til felles?
– Store, litt boksete hus, forklarer Gaute Brochmann, redaktør i bladet Arkitektur.
Han kaller det «modernistisk».
Arkitekturopprøret delte også ut deres hederspris til nybygg som ble regnet som vakre, veltilpassede og som innbyggerne verdsetter. Den gikk til Nedre Slottsgate 10 i Oslo.
Nedre Slottsgate 10 i Oslo fikk hedersprisen.
Foto: Lokman Ghorbani / NRK– Rett og slett stygt
Arkitekturopprørets talsperson heter Saher Sourouri.
Saher Sourouri fra Arkitekturopprøret er kritisk mot mye som bygges i dag.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKHan er ikke i tvil om hva han synes om dagens arkitektur:
– Forferdelig lav kvalitet. Det er rett og slett stygt, sier han.
– Hva vil du ha isteden, da?
– Arkitekturen som ble bygget før modernismen kom på banen, svarer Sourouri.
Han peker på nybyggene som mange har nominert til hedersprisen:
Jonas Reins gate 11 i Bergen.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRKNedre Slottsgate 10 i Oslo.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKBorettslaget Port Arthur i Kristiansund.
Foto: Eirik Haukenes / NRKStensberggata 15 i Oslo.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKHer er det hovedsakelig tre- og murhus av den litt tradisjonelle sorten som dominerer.
Mener prisen bidrar til polarisering
Adnan Harambasic er president i Norske arkitekters landsforbund.
Han mener grøssprisen skaper et unødvendig negativt fokus.
– De kunne godt sluppet å ta med den negative delen av det. Det handler om å være oppbyggelig, sier han.
– En form for polarisering, sier Adnan Harambasic om grøssprisen.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKHarambasic mener det er feil av opprøret å fremme én stil.
– Jeg tror pent finnes uavhengig av stil, mener han.
Dessuten peker han på at nye bygg også skal oppfylle praktiske krav som brannutganger, handikapinngang, barnevognsplass og luftregulering.
– Det er forventninger til bygget som er annerledes i dag enn for hundre år siden, sier han.
«Voldsomt» på Voldsløkka
– Jeg er nok en av dem som heier på den eldre arkitekturen, sier Emilie Eriksen, mens hun skuer utover Voldsløkka skole i Oslo.
– Det er litt voldsomt ved veien her, mener hun.
Emilie Eriksen er ikke imponert over det hun ser.
Foto: Kai Rune Kvitstein / NRKKristian Flatheim Jensen er uenig:
– Jeg synes det er greit å bygge moderne ting òg, så lenge det ikke stikker seg for mye ut, sier han.
Foretrekker du tradisjonelle bygg eller moderne bygg?
Det er tredje året på rad at prisene deles ut.
– Jeg tror det motiverer de ansvarlige til å strekke seg, sier Saher Sourouri.
Munchmuseet fikk grøssprisen i 2021...
Foto: Simon Skjelvik Brandseth...mens Nasjonalmuseet fikk den i fjor.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKTror modernistisk blir umoderne
Brochmann i bladet Arkitektur tror vi har kommet til et vendepunkt.
Arkitekt og redaktør Gaute Brochmann tror modernisme bare var en trend.
Foto: Arne Sørenes / NRK– Det er ikke så mange som tegner Barcode-aktige hus lenger. Det er mer dempede bygninger som tegnes nå, sier han.
Pendelen har altså begynt å svinge tilbake, forklarer Brochmann.
– Det å ta vare på det eksisterende, og det å bygge hus i en litt mer tradisjonell stil, henger litt sammen. Det kommer til å bli en supertrend, spår han.
Dette er på vei ut, hevder Gaute Brochmann.
Foto: Vegar Erstad