Hopp til innhold

Dette er kåret til årets styggeste nybygg

Flere tusen nordmenn har stemt fram nye bygg de synes er pene – og stygge.

Moxy Tromsø

Hotell Moxy i Tromsø er kåret til årets styggeste nybygg av Arkitekturopprøret.

Foto: Simen Wingstad / NRK

«Moderne». «Annerledes». «Fengsels­aktig». «Fint».

Meningene er delte når NRK møter forbipasserende ved Vertikal Nydalen i Oslo.

Vertikal Nydalen

Vertikal Nydalen er på verstinglista til Arkitekturopprøret.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

Det er et av byggene som var nominert til Arkitektur­opprørets «grøsspris», som tirsdag kveld ble delt ut på Gamle raadhus scene i Oslo.

Det var likevel Hotell Moxy i Tromsø som stakk av med prisen, og som dermed er kåret til årets styggeste nybygg.

– Vi anerkjenner at estetiske vurderinger varierer. Vårt fokus har vært funksjonalitet og bærekraft, og til tross for at det åpenbart er delte meninger om utseendet, er vi stolte av de positive kvalitetene som bygget vårt har, sier Anne Aubert i Daimyo Eiendom, som står bak hotellet i Tromsø.

Her er noen av byggene på grøss-lista:

Moxy Tromsø

Hotell Moxy i Tromsø.

Foto: Simen Wingstad / NRK
Bergen arkitektur "Kronstad X"

Kronstad X i Bergen.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK
Voldsløkka skole

Voldsløkka skole i Oslo.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK
Vertikal Nydalen

Vertikal Nydalen i Oslo.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

Hva har disse til felles?

– Store, litt boksete hus, forklarer Gaute Brochmann, redaktør i bladet Arkitektur.

Han kaller det «modernistisk».

Arkitekturopprøret delte også ut deres hederspris til nybygg som ble regnet som vakre, veltilpassede og som innbyggerne verdsetter. Den gikk til Nedre Slottsgate 10 i Oslo.

Nedre Slottsgate 10

Nedre Slottsgate 10 i Oslo fikk hedersprisen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Rett og slett stygt

Arkitekturopprørets talsperson heter Saher Sourouri.

Saher Sourouri

Saher Sourouri fra Arkitekturopprøret er kritisk mot mye som bygges i dag.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Han er ikke i tvil om hva han synes om dagens arkitektur:

– Forferdelig lav kvalitet. Det er rett og slett stygt, sier han.

– Hva vil du ha isteden, da?

– Arkitekturen som ble bygget før modernismen kom på banen, svarer Sourouri.

Han peker på nybyggene som mange har nominert til hedersprisen:

Jonas Reins gate 11 Bergen

Jonas Reins gate 11 i Bergen.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK
Nedre Slottsgate 10

Nedre Slottsgate 10 i Oslo.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK
Borettslaget Port Arthur i Kristiansund

Borettslaget Port Arthur i Kristiansund.

Foto: Eirik Haukenes / NRK
Stensberggata 15

Stensberggata 15 i Oslo.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Her er det hovedsakelig tre- og murhus av den litt tradisjonelle sorten som dominerer.

Mener prisen bidrar til polarisering

Adnan Harambasic er president i Norske arkitekters landsforbund.

Han mener grøss­prisen skaper et unødvendig negativt fokus.

– De kunne godt sluppet å ta med den negative delen av det. Det handler om å være oppbyggelig, sier han.

Adnan Harambasic

– En form for polarisering, sier Adnan Harambasic om grøssprisen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Harambasic mener det er feil av opprøret å fremme én stil.

– Jeg tror pent finnes uavhengig av stil, mener han.

Dessuten peker han på at nye bygg også skal oppfylle praktiske krav som brann­utganger, handikap­inngang, barnevognsplass og luftregulering.

– Det er forventninger til bygget som er annerledes i dag enn for hundre år siden, sier han.

«Voldsomt» på Voldsløkka

– Jeg er nok en av dem som heier på den eldre arkitekturen, sier Emilie Eriksen, mens hun skuer utover Voldsløkka skole i Oslo.

– Det er litt voldsomt ved veien her, mener hun.

Emilie Eriksen synes Voldsløkka skole er voldsom.

Emilie Eriksen er ikke imponert over det hun ser.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

Kristian Flatheim Jensen er uenig:

– Jeg synes det er greit å bygge moderne ting òg, så lenge det ikke stikker seg for mye ut, sier han.

Foretrekker du tradisjonelle bygg eller moderne bygg?

Det er tredje året på rad at prisene deles ut.

– Jeg tror det motiverer de ansvarlige til å strekke seg, sier Saher Sourouri.

FIRE NYE DIREKTØRER: Blant de fire nye direktørene som skal jobbe i Munch-museet i Bjørvika, er det ingen kunsthistorikere.

Munchmuseet fikk grøssprisen i 2021...

Foto: Simon Skjelvik Brandseth
Nasjonalmuseet

...mens Nasjonalmuseet fikk den i fjor.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Tror modernistisk blir umoderne

Brochmann i bladet Arkitektur tror vi har kommet til et vendepunkt.

Gaute Brochmann

Arkitekt og redaktør Gaute Brochmann tror modernisme bare var en trend.

Foto: Arne Sørenes / NRK

– Det er ikke så mange som tegner Barcode-aktige hus lenger. Det er mer dempede bygninger som tegnes nå, sier han.

Pendelen har altså begynt å svinge tilbake, forklarer Brochmann.

– Det å ta vare på det eksisterende, og det å bygge hus i en litt mer tradisjonell stil, henger litt sammen. Det kommer til å bli en super­trend, spår han.

Barcode Oslo

Dette er på vei ut, hevder Gaute Brochmann.

Foto: Vegar Erstad

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.