Stjernekamp går i kveld inn i sin åttende sesong. Hver lørdag fremover skal ti artister briljere i ulike musikksjangre for å vinne publikums hjerter, og til slutt bli Norges ultimate entertainer. Ingen deltakere blir sendt hjem i kveld, men stemmene blir med artistene til neste uke.
NRKs musikkanmelder Marit Johansen anmelder kveldens bidrag, låt for låt. Sesongens første sjanger er stadionrock.
1. Beate Lech – «You're the Voice»
(John Farnham, 1986)
Lech er nok en ukjent sanger for mange, men har likevel høstet inn gode kritikker fra både inn- og utland. Soul-sangeren utfører en av 80-tallets største hits med stor kontroll, med overraskende mye trøkk fra en sanger som vanligvis beveger seg i et mer lavmælt univers.
- Terningkast 5
2. Sondre Mulongo Nystrøm – «Dancing In the Dark»
(Bruce Springsteen, 1984)
Kveldens sjanger inviterer til innmari mange hits fra det glade 80-tall, hvor stadionrocken virkelig fikk vokse fram. Nystrøm hopper etter Wirkola med å velge en låt fra selveste «The Boss». Det mangler den svulstige energien og råheten som skal være med på å bergta en hel stadion, og det er tydelig at Sondre beveger seg i ukjent farvann i kveld.
- Terningkast 2
3. Hanne Sørvaag – «Go Your Own Way»
(Fleetwood Mac, 1977)
Fleetwood Macs breakup-låt seiler nesten ubemerket gjennom kveldens program med Hanne Sørvaag som kaptein. Det er tydelig at popartisten har lagt sin elsk på countryen, men i alle de country-inspirerte vokalknekkene forsvinner også her mye av stadionrockens røffhet.
- Terningkast 3
4. Adrian Jørgensen – «Numb»
(Linkin Park, 2003)
Her går det gæli. Jeg er usikker på om det er den kjempestressende kameraregien som friker ut Jørgensen eller om låta bare ble et utrolig feil valg for sangeren i kveld, for her slites det med å balansere pop-stemmen med nu-metal låta som regjerte på Svisj TV i 2003. Nervøsiteten stjeler all oppmerksomheten, og forkludrer sjansene til Jørgensen denne gangen. Heldigvis blir ingen sendt hjem i kveld.
- Terningkast 1
5. Kari Gjærum – «Alone»
(Heart, 1987)
MGP-veteranen Kari Gjærum fikk endelig stå forrest på scenen i kveld. Stemmen til Gjærum sitter inne mye erfaring, og klarer å formidle det store vokalspekteret gjennom denne 80-tallsfavoritten.
- Terningkast 5
6. Anette Amelia Hoff Larsen – «Livin' On A Prayer»
(Bon Jovi, 1986)
Du har enten sett henne som politibetjent i «Magnus»-serien eller i «Book of Mormon» på Det Norske Teatret, men her har hun altså hovedrollen i kveldens Stjernekamp. Hoff Larsen leverer stort show, frynsete denim og en dundrende rockevokal. Dette er nok det første bidraget i kveld som virkelig leverer en ilusjon av at dette kunne blitt fremført på en stadion, og har nok allerede blitt en favoritt blant publikum.
- Terningkast 6
7. Bilal Saab – «I Don't Want To Miss a Thing»
(Aerosmith, 1998)
Slitsom låt å fremføre, men absolutt ikke en slitsom låt å høre på. Det mangler show i Bilals fremførelse, da alt av konsentrasjon mest sannsynlig ble lagt i det dødelige skriket mot slutten, men klarer artisten å fokusere på å balansere alle komponentene som må med videre i konkurransen, kan dette bli en veldig spennende type å følge med på fremover.
- Terningkast 4
8. Kim Rysstad – «I Was Made For Lovin' You»
(Kiss, 1979)
Det er noe spesielt med å se en folkemusiker fremføre hardrock i beste sendetid lørdag kveld. 10/10 falsett i aller siste tone, men Rysstad roter med de andre høye tonene i låta. Jo da, det skal være litt gi-faen-holdning i attituden her, men det trengs fortsatt en dose alvor og kontroll for at det ikke skal høres ut som Rysstad bare synger i dusjen.
- Terningkast 3
9. Andrea Santiago – «Still Loving You»
(Scorpions, 1984)
En real power-ballade! Utrolig rått fremført av konkurransens yngste deltaker (18 år!). Kraftig levert med en dyp og rå stemme fra Santiago. Den tilpasningsdyktige artisten kan nok gjøre det ekstremt bra om det er slik hun leverer i en sjanger hun sjelden er innom ellers.
- Terningkast 5
10. Åge Sten Nilsen – «One Vision»
(Queen, 1986)
Det er nok ikke verdens største overraskelse at mannen som siden 2007 har turnert rundt omkring med det Queen-inspirerte showet «The Show Must Go On» leverer — ja, en Queen-låt. Dette er uansett Sten Nilsens sjanger, så dette blir plankekjøring. Det skreves, showes og notene opprettholdes her, selvfølgelig.
- Terningkast 5