Hopp til innhold

Amandautdelingen kalles «smal» og «mindre relevant» – nekter å endre regelverket

Storfilmer fra strømmetjenester blir ikke Amanda-nominert. – Prisen må tilpasse seg tiden vi lever i, sier folka bak Netflix-suksessen «Troll».

En diger skapning skaper kaos nedover Gudbrandsdalen i Roar Uthaugs «Troll».

Filmen med dette trollet får aldri Amanda.

Foto: Netflix

Over 100 millioner mennesker har sett filmen «Troll» på Netflix. Historien om den 1000 år gamle skapningen som vekkes til live er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på strømmetjenesten noensinne.

Filmen er produsert i Norge, har norske skuespillere og norsk regissør.

Men da norsk filmbransje hyllet seg selv på lørdag, ved å dele ut Amandapriser – så var ikke «Troll» engang nominert.

Les også Amandaprisen: «Ellos eatnu – La elva leve» beste norske kinofilm

Programleder Odd Magnus Williamson under Amandaprisen 2022.

Heller ikke Viaplay-suksessen «Gulltransporten», med Sven Nordin og Ida Elise Broch i hovedrollene, var en del av filmfesten.

Hvorfor? Jo, for å bli nominert til filmprisen må filmen ha gått på ti av de største kinoene i minst to av de største byene.

Fra den norske filmen Gulltransporten

Jon Øigarden og Ida Elise Broch er sett av mange mennesker på Viaplay. Men en Amanda for filmen «Gulltransporten» får de aldri.

Foto: 74 Entertainment

Gjør prisen mindre relevant

– Amanda skal fremme filmen som går på det store lerretet. Hvis man åpner for filmer fra strømmetjenestene, så må man kanskje også vurdere film fra Facebook og Youtube, forklarer Amandakomiteens leder, Tonje Hardersen.

FORSVARER PRISER FOR KINOFILMEN: Tonje Hardersen leder Filmfestivalen i Haugesund.

Tonje Hardersen er leder av Amandakomiteen og er i tillegg festival- og programsjef for Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

Regissøren bak «Troll», Roar Uthaug, mener Amanda ødelegger for seg selv.

– Det gjør jo bare prisen mindre relevant, at noen av de filmene publikum har et forhold til ikke er en del av utdelingen, sier regissøren.

– Jeg mener at en spillefilm er en spillefilm, uavhengig av plattformen den går på, legger Uthaug til.

Regissør Roar Uthaug

Regissør Roar Uthaug har laget Netflix-suksessen «Troll».

Foto: Netflix

Marginaliserer seg selv

Espen Horn, en av Norges mest erfarne filmprodusenter, gir støtte til Uthaug. Det er verdt å nevne at Horn også har produsert filmen «Troll».

– Amanda marginaliserer seg selv her. De er allerede smale og blir enda smalere ved å ikke åpne opp for strømmetjenestene, sier han.

– Hvorfor kunne dere ikke bare vise «Troll» på kino da?

– Det var Netflix som ønsket eksklusivitet på sin plattform. Jeg syns også det blir feil å vise den litt på kino, bare for å bli nominert, sier filmprodusenten.

NRK har spurt Netflix om hvorfor de ikke viste filmen på kino, men har foreløpig ikke fått svar.

Espen Horn

Espen Horn er produsent i produksjonsselskapet Motion Blur.

Foto: Roy Kenneth S Jacobsen

Endrer ikke regelverket

Amandakomiteens leder sier de jevnlig vurderer Amanda-regelverket, men at de foreløpig ikke gjør noen endringer. Hun syntes ikke regelverket er for strengt.

– Det er ikke et så strengt krav å vise frem filmen sin noen steder i landet, sier Tonje Hardersen og legger til:

– Amanda skal løfte frem filmkunsten som er laget for kinoene.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober