- Gjetergutten er bekymret for noe - eller så har han en lengsel etter noe. Kanskje han har et stort problem i midten av stykket, men så roer det seg ned og han fortsetter å gjete gjetene sine, sier Alexandre Griffiths (15) fra Oslo. Hun ser gjetergutten foran seg i det norske landskapet, med de store fjellene.
- Jeg tror Grieg ble inspirert av landskapet. Det er lettere å få det musikalske fram ved å se hav eller sjø og prøve å synge med.
Glad i romantikk
"Gjetergutt" er det første stykket i Griegs opus 54, og Alexandra har spilt andre av de lyriske stykker tidligere.
- Jeg er glad i Griegs musikk! Den er så romantisk, og jeg liker veldig godt å spille romantisk musikk, der jeg kan få fram noe eget, smiler hun.
- Spillelæreren vil at jeg skal synge enda mer når jeg spiller- hun synes at jeg holder meg litt tilbake - så det øver jeg på.
Ville reist til Leipzig
Alexandra går på St. Sunniva skole i Oslo, og i tillegg til pianoet spiller hun også på tverrfløyte.
- Jeg liker å spille både fløyte og piano, men det er pianoet jeg satser på. Jeg øver endel, arbeider jo for å bli stadig bedre.
Grieg reiste til Leipzig for å studere musikk da han var 15 år - som du er nå, ville du ha reist til Leipzig nå om du kunne?
- Ja takk - det ville jo vært en stor mulighet til å lære seg mer om musikk, så jeg ville nok ha reist - ja takk.
Møtte Gjendine
Leder ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Monica Jangaard, skriver dette om opus 54:
Sommeren 1891 hadde Nina og Edvard Grieg som vanlig tilhold på Troldhaugen. Hans gode venn Julius Røntgen fra Nederland kom på Norgesbesøk og de la planer for en tur i Jotunheimen, der Griegs beste venn og nabo Frants Beyer også skulle være med.
Turen gikk med hest og vogn til Sognefjorden, og så videre med robåt inn Lusterfjorden. På den bratte veien opp til Turtagrø måtte de få hjelp med hester det siste stykket. På fjellet møtte de seterjentene som både sang og spilte på bukkehorn for dem. Grieg fikk for første gang høre norske folkeviser ” i de omgivelser hvor de hører hjemme”.
Og så møtte han denne sommeren den 19 år gamle Gjendine Slaalien fra Lom, som sang den kjente vuggesangen ”Gjendines bådnlåt” – og som Grieg senere brukte i Norske Folkeviser, opus 66.
Forynget
Grieg skrev til sin forlegger at han følte seg ti år yngre etter denne fjellturen. I alle fall fikk han inspirasjonen tilbake og etter oppholdet skrev han ”Klokkeklang”, - det siste stykket som er med i dette femte heftet med lyriske stykker. Samlingen har blitt en av hans aller meste kjente og er tilegnet vennen Julius Røntgen.
Det første stykket i opus 54, "Gjetergutt", er i følge skissene til originalmanuskriptet skrevet i 1889. Også denne sommeren var han på fjelltur, sammen med to komponistkolleger: Christian Sinding og engelskmannen Frederick Delius. Vi må gå ut fra at turen inspirerte til denne vakre naturstemningen, som Grieg slår an tonen med her. Stykket er uttrykksfullt og kan virke både sorgtungt og litt optimistisk på samme tid. Etter sommeren reiste Grieg til Kristiania (Oslo) der han og Bjørnson var til stede ved uroppførelsen av operafragmentet Olav Trygvason.
