Hopp til innhold

Aftenposten-kommentator: – Man bør ikke kalle politikere for «onde»

Man bør ikke kalle Sylvi Listhaug for Norges ondeste politiker hvis man er bekymret for at debattklimaet i Norge er for hardt, sier kommentator Frank Rossavik i Aftenposten.

Nettavisen
Foto: Skjermdump / Nettavisen

Bakgrunnen er en kommentarartikkel i Nettavisen der Morten Pedersen beskriver Sylvi Listhaug som Norges ondeste og mest kyniske politiker.

Frank Rossavik

Frank Rossavik.

Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Frank Rossavik sier han selv blir provosert av Sylvi Listhaug, men mener at det ikke er klokt av Nettavisens kommentator å være enda mer provoserende selv.

Den sterke kommentaren om Sylvi Listhaug i Nettavisen kom etter talen til Ap-leder Jonas Gahr Støres tale på Utøya 22. juli. Støre ba høyresiden i norsk politikk trekke klare grenser opp mot det høyreekstreme.

22. juli, Jonas Gahr Støre.

Så kom det som skapte sterke reaksjoner

Midt under minnemarkeringene for de 77 som døde 22. juli kom Høyres Fabian Stang ut og mente Støre ga Høyre et ansvar for grusomhetene på Utøya. Sylvi Listhaug uttalte til VG at hun var helt enig.

Fabian Stang trakk så uttalelsen sin – men det gjorde ikke Sylvi Listhaug.

Dagen etter skrev Nettavisens kommentator at han tror Frps leder er en av Norges mest ondskapsfulle og kyniske politikere.

– Når det gjelder det å kalle en politiker for ond så er det helt i grenseland for hva vi tillater i Nettavisen. Men dette står, som i alle våre innlegg, for skribentens regning, sier Nettavisens frontredaktør Morten Karlsen.

Nettavisen debatt

Nettavisens kommentar som beskriver Frps leder som en av Norges mest ondskapsfulle og kyniske politikere.

Foto: Skjerndump / Nettavisen

Fotballekspert og kommentator Morten Pedersen – eller MortenP som han kalles – kritiserer Sylvi Listhaug for å gå altfor langt i sine utspill i den offentlige debatten.

Havner innenfor fordi retorikken er skarp

– Det at Sylvi Listhaug selv er skarp i sin retorikk, gjør at denne havner innenfor. Det hun sier og skriver skaper ofte sterke reaksjoner. Det er ikke unaturlig at en av våre bloggere skriver om det, sier Karlsen.

Frank Rossavik skjønner at Sylvi Listhaug kan provosere.

– Jeg synes ikke spesielt synd på Frp, men de som mener Frp går for langt – noe de av og til gjør – bør vise frem et bedre eksempel selv, sier han.

Frank Rossavik mener Pedersen gjør akkurat det samme som Sylvi Listhaug anklages for, han går for langt. Å anklage noen for ondskap innebærer at man mener at denne personen bevisst prøver å ødelegge landet, eller ødelegge for andre mennesker, sier han.

– Det er en veldig sterk påstand som nok ikke rammes av begrensninger i ytringsfriheten, men som går veldig langt.

Nettavisen har forståelse for at Frp reagerte

– Vi har ganske vide rammer for kommentarer i Nettavisen. Når det er sagt, har jeg forståelse for at Frp reagerte på den kommentaren og de har også fått komme til orde. Frps generalsekretær har et mye lest innlegg med direkte rødt kort til kommentator Pedersen, sier Morten Karlsen.

Frank Rossavik avslutter med dette rådet til Nettavisens kommentator:

– Alle som er bekymret over at debattklimaet utvikler seg i feil retning bør bidra til det motsatte. Hvis man som MortenP er bekymret for at debattklimaet blir for hardt og usaklig, så er jo ikke det veien å gå: Å bli vel så hard og usaklig selv, sier han.

– Kanskje over the top

– Det er kanskje over the top å kalle Sylvi Listhaug for ond, jeg kjenner henne ikke som person, men jeg står for at hun er ondsinnet som politiker, sier Morten Pedersen til NRK.

Han understreker at poenget hans ikke er Listhaugs og Frps politikk, det er det han kaller Listhaugs «modus operandi» – hennes vanlige måte å opptre på.

– Måten hun helt kynisk kaster et bein til grunnfjellet i partiet når sjansen byr seg, sier han.

Pedersen er også kritiske til timingen for det siste innspillet som kom dagen etter 22. juli.

– Det er i min bok kynisk, spekulativt og ondsinnet, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober