Hopp til innhold

Å stryke med glans!

Den euforiske gleden over en ny skjorte overskygges kun av en nagende visshet om at den på ett tidspunkt må strykes.

Velkledd
Foto: Yuri Tutov / AFP

Av Yan Friis

Maktplagget

 

Ari på ski
Foto: Bjørnflaten, Thomas / SCANPIX

 

Ny skjorte er kanskje det fineste plagget jeg vet om. Strøket, presset, stive snipper, alle knappene inntakt og la-humla-suse overskuddslengde på flakene som må stappes så langt ned i buksene at de også forhindrer lårgnissing (gjelder særlig overvektige, overtrente eller menn med tett benstilling). Med et slikt vidunder på kroppen ønsker man å trykke folk i hendene og vinne valg. 

Riktignok må man plukke en og annen mikro-knappenål ut av nakken, ryggen og underarmen iløpet av dagen, men hva er vel det mot den berusende følelse av makt som skjorten signaliserer: Her kommer en kar som ikke går av veien for en Martini midt på lyse dagen (ja, når sant skal sies burde han ikke gå, men fraktes i limousine).

Forfallet

Problemet med nye skjorter er at de bare virker i noen timer. Vel hjemme fra en ekspansiv og avgjørelsesrik arbeidsdag river den umiskjennelig lukten av august i nesen (”Det er alltid august under armene”, for å sitere Roy Harper), og man føler seg ikke fullt så fjong. Dessuten er skjorten rynkete, skjevsittet (kneppingen går ikke lenger som en snorrett forlengelse av gylfen) og flakene er på vei opp, de ligger som små Arnardotelt langs midjen.

 

Platini med skjorte
Foto: YVES LOGGHE / AP

Neste morgen er det tilbake til T-skjorten og ståplassen på bussen mot en arbeidsdag der ingen ønsker dine råd. Med mindre du ikke har et ess i ermet, eller snarere i skapet: Enda en flunkende ny og plastpakket skjorte full av mikronåler (hvor får man tak i de nålene, forresten, de finnes jo bare på skjorter!).

Det sier seg selv at det blir dyrt å være ekspansiv hver dag. Derfor opplever de færreste av oss denne mandige lykkefølelsen mer enn noen få ganger i året. Noen vil kanskje innvende at kombinasjonen strykejern/strykebrett kan gjøre underverker. Og det kan de har rett i, hvis det innebærer at de har en kone til å betjene verktøyet.

Restaurering

 

Bill som i billionær
Foto: Fiona Hanson / AP

 

Likevel, selv ikke den beste strykefrue greier å få skjorten sånn som den var. Stiv med harde bretter, og en sånn grov, spjærende, nesten syngende lyd hvis du førte neglen over stoffet.

Nå skal man ikke være kravstor. Det holder å være innbilt president, statsminister eller multimilliardær noen få ganger i året. Resten av tiden er det helt OK å opptre som en man kan regne med, en kar som ikke går av veien for en heltedåd eller to og som kommer med forbausede utrop eller anerkjennende mumling (Som Hm. eller Se det!) når han leser de rareste sidene i Dagens Næringsliv. Da er pen, nystrøket skjorte en forutsetning.

Disse virker heller ikke mer enn noen få timer, og etter en del runder i vaskemaskinen (særlig på 60 grader) begynner begynnelsen på splitten mellom flakene å havne over beltet. Men skjortene er i hvert fall glatte og pene. Spørsmålet er, hvordan får de det til? Strykekonene, altså. Ja, for det hender jo at fruer ikke er hjemme, eller at de er generelt grinete eller at de har så mensen at du får lyst til å gi dem en europall sanitetsbind til jul.

Kampen for tilværelsen

Da står du foran sannhetens øyeblikk: I høyre hjørne: Mannen og hans ualminnelig krøllete, men rene skjorte, i venstre hjørne: Strykebrettet og det fresende varme strykejernet. Det er en titanenes kamp, menneske mot maskin, og det ender like sørgelig hver gang.

 

Peles skjorte
Foto: ADAM BUTLER / AP

Hvordan stryker man den fordømte skjorten!? En ting er at man slåss mot strykebrettet, en anordning med fluktstolens gjenstridige og humørsyke egenskaper. Selv når det ikke velter eller klapper sammen, er det lite hjelp å få derfra. Brettet er forræderisk mykt, så mykt at jernet ramler (og sneier armen din) hver gang du setter det fra deg for å legge skjorten bedre til rette (noe du må gjøre hele tiden, for den ligger ALDRI til rette!). Det har helt feil form, det eneste som med hell kan legges eller tres på et strykebrett er grytekluter, servietter, korte skjerf og en litt trang poncho.

Hvordan klarer kvinnene å få armene til å bli like glatte PÅ BEGGE SIDER. Hvordan unngår de rynker rundt lommen? Skal kraven brettes ut når den strykes og så brettes på plass, eller skal den være nedbrettet under hele operasjonen? Og hvorfor har ikke strykejernene en slags liten livbåt, et ministrykejern hengende bak, som man kan benytte mellom knappene? Og hvem i all verdens rike oppfant den meningsløse HEMPEN mellom skulderbladene!!!

Nødløsninger

På gammeldagse skjorter fantes ikke sånt, der var ryggstykket desserten for oss som svingte strykejernet med hårdnakket motvilje, vi så frem til ryggen, nemlig! Nå er bakstykket plutselig blitt aller vanskeligst. Ikke bare er den dumme hempen der, men de har jo laget sånne liksom-stilige bretter på stoffet også, inn mot og ut fra hempen. Jeg forsøkte engang å varme opp hele området, og så trampe på det med lakksko. Det hjalp ikke det heller.

 

Gjenglemt strykejern
Foto: Ervik, Per / SCANPIX

Jeg tror ikke det er meningen at menn skal stryke skjorter. Teknikken er høyst sannsynlig en genetisk greie som bare kvinner og homofile har. Det er greit nok, men det setter oss under press. Vi menn må, i voksen alder, gjøre som morra vår (eller kona, da) sier, ellers blir det T-skjorte og olabukser nå igjen, og det på det viktige styremøtet til og med.

Erkjennelsen

De som verken er gift eller har en veldig god homofil venn, må sette av halve årslønnen til vaskeriregninger og hyppige skjortekjøp. Og der gjelder ikke noe skattefradrag, nei.

Hvis det bare var noe menn kunne, som kvinnene hadde bruk for, så man kom i en forhandlingsposisjon. Etter 52 år begynner jeg å innse at det ikke er det. Og den erkjennelsen er så tung at det bare finnes én kur: I morgen skal jeg kjøpe meg ny skjorte.

Kulturstrøm

  • Flere norske filmfolk blir medlemmer av Oscar-akademiet

    Flere norske skuespillere og filmfolk er invitert inn som medlemmer av Oscar-akademiet, noe som gjør at de kan stemme på hvem som skal få Oscar-prisen.

    Skuespiller Renate Reinsve, samiske filmdirektøren Anna Lajla Utsi, castingdirektøren Yngvill Kolset Haga og filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen er invitert inn.
    (NTB)

    Renate Reinsve
    Foto: Tordis Gauteplass / NRK
  • Advokat mener R. Kelly maks bør dømmes til ti år

    – R. Kelly fortjener ikke mer enn 10 år i fengsel til tross for at han ble dømt for å ha gjort overgrep tiår for å rekruttere kvinner og jenter til sex, noe som gjenspeiler hvordan historie som misbrukt barn kan ha ført til hans voksne «hyperseksualitet», sa R&B-sangerens advokat ifølge Reuters.

    Påtalemyndigheten har sagt at Kelly bli fengslet for mer enn 25 år, noe de gjenspeiler hans fortsatte fare for publikum og mangel på anger for å ha utnyttet sin berømmelse for å lokke ofre til seg
    bane, hvor han kunne tilfredsstille sine rovvilte og seksuelle lyster.

  • TV 2 oppfylte krav som allmennkringkaster

    TV 2 oppfylte i fjor de fleste kravene som allmennkringkaster og mottar full kompensasjon på 135 millioner kroner for 2021, ifølge Medietilsynet.

    Avtalen som trådte i kraft 1. januar 2019, gjør at kanalen kan få inntil 135 millioner kroner hvert år i fem år for å dekke nettokostnadene ved å levere allmennkringkastingsinnhold. Avtalen varer fram til neste år.

    Som kommersiell allmennkringkaster skal TV 2 blant annet levere egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen (Bergen), norskspråklige program for barn og unge og førstegangsvisninger av norsk film og TV-drama.

    (©NTB)

    Tv2 logo
    Foto: Javad Parsa / Javad Parsa

Flere kulturnyheter