Arven fra Cruella de Ville

Yan forklarer forskjellen på folk, tegneseriefigurer - og de som av en eller annen grunn befinner seg midt i mellom. For eksempel Hollywood-stjerner.

Foto: Walt Disney Pictures, Clive Coote / Scanpix/AP

Dronningen i Snehvit var ond på en sånn erotisk måte - man fikk lyst til å bli viljeløst forført av henne. Da hun antok hekseskikkelsen sin, kappekledt gammel kone med lang vortenese, var man nok redd, men nå ble hun jo bare en tegneseriefigur. Allerede som barn skjønte man at det aller farligste som fantes var mennesker.

Seksualskremselet

Dronningen

Angeline Jolie ER Dronningen!

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

Inntil hun forlot slottet var dronningen en forfører med sadomasochistiske trekk, hun utstrålte noe vi ikke helt skjønte, bortsett fra at det kunne kile nedentil. Det hun utløste var angsten for det ukjente: Vår egen seksualitet.

Det skulle gå mange år før vi ble presentert for det definitive skremsel: Cruella de Ville. Nå der snakker vi! En magert, skramlende, grådig og hjerteløst vesen i pels – hundehvalp-pels. Hun er den personifiserte, troverdige hysteriske kvinne –, slem, utspekulert og gneldrende. Hun fekter med osende sigarett-i-munnstykke og forgifter sine omgivelser i ord, stank og handling.

Det mest skrekkinngytende ved henne er ansiktet. Huden strukket stramt over kinnbena, haken stikkende ut som et storke-kne mot teltduk. Øynene er revner i det oversminkede ansiktet. Hva signaliserer hun om ikke et menneske som nekter å erkjenne at ungdommen er evig tapt, og som desperat har forsøkt å reparere og flikke på forfallet til hun ble en grotesk karikatur.

Ingen har lyst på sex med Cruella de Ville.

En kosmetisk katastrofe

Under kniven

Kvinnen under kniven.

Foto: ELIZABETH DALZIEL / AP

Hva Walt Disney innførte med henne var det første kjente offer for kosmetisk kirurgi. Cruella de Ville, alle ansiktsløftningers mor. Hvem hadde trodd at denne galskapen skulle spre seg fra tegnefilmen til det virkelige liv?

Men det har den gjort. Når det er leggetid i Hollywood, kan du høre den tørre knirkingen av alt for stram hud over gamle kinnben. USA er blitt monstrenes hjemland. Damer (og ganske mange herrer) i pensjonistalderen har brukt millioner av dollars på å se ut som aliens som forsøker å se ut som mennesker. Noen er så stramme at de aldri får bort det evige smilet, eller snarere snerret av kunstige stifttennener. Og inne i den overkittede ansiktshuden kan man skimte øyne som hadde passet bedre på skjærer og kråker.

Den siste i en rekke av tusener er Dolly Parton. Bildene som pryder omslaget på hennes siste samle-CD er så fryktinngytende at jeg ble paralysert første gang jeg så dem. Dette bittelille vevre vesenet med de mistenkelig store puppene og det engang så alveaktig vakre ansiktet ser plutselig ut som noe fra Brødrene Grimm. Eller enda verre, en japansk skrekkfilm. Hun er den onde kusinen fra den parallelle virkeligheten

Operasjon fettsuging

Pesten har spredt seg til hele den vestlige verden, også Norge. Man må spørre seg, om de ikke ser det i ansiktet som dukker opp i deres egne speil, må de da se det i ansiktene til sine åndsfrender. Skummelt! Tenk så mye tryggere å sette blikket i en ordentlig god, gammeldags bestemor med runde kinn og blåtøyskjole! Ja, for det er det de er, disse stakkars vrakene. De ville bare ikke innrømme det. Og så gikk det galt, forferdelig galt.

Silikon?

NESTEN helt ekte!

Foto: GENE BLEVINS / SCANPIX

Det var ikke Cruella de Ville som begynte med silikon. Hun var forbi sex. Hun hadde antagelig glemt hva den derre greia mellom benene kunne brukes til. Men hennes etterkommere i det virkelige liv ville ha. Om det så måtte glidekrem til i tubevis, så ville de det. Men da måtte det også mer til enn å trekke ansiktshuden så hardt oppover at tåneglene havnet på knærne.

Så kom da operasjonene – på rekke og rad. Puppeblåserne. Fettsugerne. Ridebukseregimentet. Rumpehuggerne. Appelsinhud-skrellerne. Ofrene vandret stivbent rundt som skjeletter i alt for trange klær.

Den endelige løsning?

I sitt skrudde forsøk på å fjerne bestemorsgenerasjonen fra kartet og erstatte den med ekstraomganger uten publikumstekke, klarte disse menneskene – ikke å gjøre seg selv mer attraktive, så langt ifra – men å utløse beslektede tankeprosesser i unge pikehoder. Godtvoksen-generasjonen mente at Gud skalv på hånden da han skapte mennesket og at det derfor gjenstod en del arbeide.

Helge Ingstad

Noen eldes helst med stil.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Og når bestemor kan, kan jeg. Tenkte friske ungpiker med sprettrumper og myke herligheter overtil. Dette må forbedres, tenkte de. Og dumme menn sa bfffrlll med sikkel i munnvikene da det ene overmodne silikonmelonparet etter det andre spratt frem på badestrendene og i ukeblader og på realityfjernsyn.

Kroppsfikseringen er nå forløst. Pikebarn er flaue over egen kropp allerede på ultralydstadiet i sin egen mors mave. Og før de kan si mamma har de bestemt seg for å bli glamourmodell eller negledesigner når de blir store. Gjennom ungdomsårene sluker de TV-serier om mennesker med vorter, skjev tannstilling, digre mager, slunkne pupper og lange neser som repareres til det ugjenkjennelige og presenteres til øredøvende bifall fra familie og venner i programmenes finale. Det perfekte finnes ikke, det må konstrueres. Naturen er stygg.

Det er nazismens raseteorier omgjort til hysterisk familieunderholdning.

Åpen retur?

Når man slukøret fastslår at den naturlige, individuelle kvinnekropp nesten ikke finnes lenger, kan man ikke annet enn å ønske seg tilbake. Heller sitrende underkaste seg den onde dronningen i Snehvit enn å bli utsatt for disse silikonungdommene og pergamentgamlingene. Dronningens pupper er myke, det er jeg helt sikkert på, hun er tatoverings- og piercingfri og har en mørk trekant nedentil. Hun må gjerne være litt streng. Det hun leverer er i hvert fall ekte.

 

Kulturstrøm

  • Ville bli diplomat som ung

    Men Stellan Skarsgård sluttet på skolen da han fikk gjennombrudd som skuespiller allerede som 16-åring. På spørsmål i programmet Drivkraft om hva han tror er hans drivkraft, forteller skuespilleren at han tror det er både noe seksuelt, nysgjerrighet, og lysten til å prøve det uutforskede.

    Stellan Skarsgård og Vegard Larsen
  • Spelefilm om Martin Linge

    Forfattar og skodespelar Øystein Wiik har skrive manus til ein spelefilm om Martin Linge. Linge var både skodespelar, idrettsmann og krigshelt som var født i Valldal, men som fall under Måløyraidet i 1941. Kommunane Norddal og Rauma har saman med andre investorar bidratt til eit forprosjekt til filmen, som blir tilrettelagt for ein utanlandsk marknad, og som skal sette området ytterlegare på kartet som turistdestinasjon.

    KRIGSARKIVET - 2. verdenskrig
    Foto: Scanpix / NTB scanpix