«Magisk» matteformel ble bok

«Det gylne snitt » er en del av nesten alt rundt oss. Ingen har skrevet bok om det gåtefulle tallet før matte- og fysikkstudenten August Geelmuyden.

August Geelmuyden

August Geelmuyden har skrevet boken «Det gylne snitt. Historien om et magisk tall».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Matematikken går inn i svært mye av det vi omgir oss med i vår kultur. Spesielt ett tall, har fått særdeles stor oppmerksomhet fra den unge studenten. Det kalles «Det gylne snitt» og er kort fortalt tallet 1,618.

Det gylne snitt dukker opp i for eksempel Leonardo da Vincis malerier, i DNA-spiralen og brukes som en forklaring på hvorfor vi oppfatter noe som vakkert. Det har fascinert både matematikere, kunstnere, filosofer, fysikere, arkitekter og musikere i flere tusen år.

– Jeg snublet over dette litt tilfeldig, forteller August Geelmuyden til NRK.no.

Studenten og forfatteren av boken «Det gylne snitt. Historien om det magiske tall», har skrevet den første boken på norsk om den matematiske størrelsen.

Blir lett oversett

I sin nye bok viser og forklarer 22-åringen hva som er så spesielt med nettopp dette tallet, som geometriens far, Euklid av Alexandria definerte for over 2000 år siden. I boken viser forfatteren flere eksempler på hvor det gylne snitt finnes i alt fra kunsten til kroppen vår til konstruksjon av alfabetet.

Det gylne snitt

«Det gylne snitt. Historien om et magisk tall».

Foto: Kagge forlag

– Det interessante ved matematikken blir gjerne oversett i dagens samfunn. Det var dette som fikk meg til å skrive «Det gylne snitt», sier Geelmuyden.

Forfatteren ble for alvor interessert i det mystiske tallet da han skrev årsoppgave på videregående skole om Det gylne snitt. Matte er som et eget språk, som hjelper oss å forstå mer av det som skjer rundt oss i verden, mener han.

– Jeg så underveis at det nesten ikke fantes noe litteratur om det på norsk. Da var steget på en måte kort til at jeg begynte å tenke at jeg kunne skrive en bok selv. Jeg følte at det trengtes en bok om Det gylne snitt, som er veldig interessant, og at jeg kunne formidle det.

– Tror ikke folk tenker over det

Geelmuyden har surfet på nettet for å få ideer og for å se hva folk sier om Det gylne snitt. Mye av det er nok tull og spekulasjoner, mener han. Likevel synes han det er pussig hvor mange steder dette matematiske tallet dukker opp.

– Noen sier for eksempel at Imsdal-flasken har det gylne snitt. Da måler jeg den. Ellers så finner jeg de originale bildene det er snakk om. Kunst er egentlig ganske lett å finne, siden det gylne snitt har vært ansett som en av hovedkomposisjonsdelene. Design har vært vanskeligere å finne ut noe om, sier han.

– Har du sittet og målt Imsdal-flasken for å sjekke selv?

– Jeg har målt veldig mye, ler han.

August Geelmuyden studerer matematikk og fysikk. Målet hans er å forstå den delen av verden som består av tall og ligninger. Geelmuyden sammenligner det med å lære å snakke et annet språk bedre.

– Har du alltid vært interessert i matte og fysikk?

– Ja, i hvert fall matte. Fysikk er litt nyere. Jeg var ikke interessert i fysikk før jeg ble introdusert for faget, men det er litt den samme tingen. Begge deler snakker matematikkens språk, og det er vel kanskje det som forfører meg litt – det matematiske språket. Det har så stor evne til å beskrive ting, sier Geelmuyden.

– Tror du vanlige folk tenker over hvor mange ting matematikken inngår i?

Det er nettopp det jeg tror de ikke gjør. Man tenker på dette som et felt som lever sitt eget liv. Man kan jo spørre seg om det finnes i det hele tatt, om det er menneske-skapt, og hvorvidt matematikk har en funksjon eller verdi i seg selv. Men at det er en suveren måte å beskrive og forklare og finne ut nye ting i verden på, har det vist seg å ha i løpet av de siste 2000 årene.

Det gylne snitt

Både iPod, Imsdal-vannflasken, kjente logoer som Apple, bygninger og malerier har en ting til felles – de har Det gylne snitt».

Foto: Montasje / NRK

Bunnsolid kunnskap

Matematikken er den eneste kunnskapen vi har som er så sikker at man kan bygge videre på det, mener han.

– Har man bevist noe i matematikken, så er det alltid sant. Da er det på en måte bare å bygge videre på tårnet. I fysikken river man jo ned de forriges teorier.

August Geelmuyden har skrevet boken fordi han mener det er et interessant fenomen, som flere hadde blitt beriket av å kjenne litt mer til.

– Hvorfor trenger folk å bli mer observant på det gylne snitt?

– Man trenger det nok ikke, men jeg tror det kan være berikende. Jeg tror det kanskje vil fange flere mennesker opp til realfagene, eller få en større matematikkinteresse. Noe av det som er interessant med matematikken er hvor underliggende den på en måte er.

Tror vi kan øke interessen for

Det kan virke som interessen for matematikk er i ferd med å bli mer populært, etter å ha vært et av de fagene som har vært minst likt i norsk skole i mange år.

Tidligere har boken «Mattemagi» kommet ut. Den beskriver grunnleggende mattekunnskaper fra grunnskolen. Boken er blitt en bestselger.

Boken leses av både skolebarn og voksne, som kanskje vil friske opp i allmenkunnskapen, ifølge forfatteren Håvard Tjora.

Geelmuyden håper det blir mer interesse for matte.

– Som matematikk-interessert selv, synes jeg det er sjokkerende lite interesse for det.

Selv synes han at han har hatt gode mattelærere og god matteundervisning hele tiden på grunnskolen. Likevel mener han at mattefaget kunne vært gjort mer interessant på skolen. Han tror den store majoriteten av ungdom kunne blitt mer interessert.

– Det har nok mye å si hvordan lærebøkene er skrevet, at de er skrevet litt kjedelige. For eksempel det at man bare skal pugge formler, ikke forstå dem eller vite hvorfor de er sanne. Jeg har det til mal at man ikke skal huske en formel, men bare skjønne den så godt at du heller bare kan utrede den. Det burde det nok vært mer av.

Nidarosdomen i førhøstdrakt

Hvorfor Det gylne snitt dukker opp, og hvorvidt det egentlig dukker opp i det hele tatt, er fortsatt veldig vanskelig å gi noe sikkert svar på. Om det bare er en illusjon – noe vi tror vi ser og tror vi måler, men at det egentlig bare er en tilfeldighet, er mulig. Men det dukker opp så mange steder, både i store viktige kunstverk og bygninger, at det enten må være bevisst eller finnes en underliggende grunn for det, mener August Geeluyden. Nidarosdomen i Trondheim.

Foto: Øivind Ness

– Rart om det er helt tilfeldig

August Geelmuyden mener emnet i boken kan fenge mennesker i alle aldre og yrker.

– Uansett hva du jobber med, så er det sannsynlig at det inngår i hverdagen, sier han.

Noe av det forfatteren selv synes er spesielt interessant med Det gylne snitt, er at det har en så lang historie.

– Det er jo nesten like gammelt som kulturen vår. Jeg synes det er interessant folk har funnet det interessant i sannsynligvis over 2000 år, og at man har dyrket det som en guddommelig proporsjon, i hvert fall i omtrent de siste 1000 årene.

– Mange mener dessuten det er det nærmeste man har kommet en definisjon på skjønnhet. At det brukes så mange steder, både bevisst og ubevisst. At man finner det overalt. Det er interessant hvordan det liksom har spriket ut, synes jeg.

Kulturstrøm

  • Skamløs storkommers på sitt beste

    Superheltfilmen «The Suicide Squad» er en «reboot» av filmen ved samme navn fra 2016. Sist ble det terningkast 3, men nå gir NRKs filmanmelder Birger Vestmo terningkast 5 og skriver: – Den er mye bedre på alle områder, og er både tøffere, råere og morsommere.

    Fra filmen "The Suicide Squad", 2021.
    Foto: SF Studios
  • Hva er årets beste film?

    Hva mener du var den beste norske filmen det siste året? Hvert år under Amandapris-utdelingen i Haugesund deles publikumsprisen «Folkets Amanda» ut.

    Nå kan du kan du være med og stemme frem din favoritt på nrk.no/stem/amanda/

    Stemmevinduet varer frem til 8. august. Da skal tre finalister utopes og stemmes over.

    Mona B. Riise holder en amandastatuett i hånden
    Foto: Julia Marie Naglestad
  • Dramakomedie fra standup-miljøet

    10. september er det premiere på filmen «Ingenting å le av», med regi av Petter Næss og manus av Odd Magnus Williamson, som også har hovedrollen. Filmen omtales som «en livsbejaende komedie om alvorlig sykdom, ekte vennskap og den store kjærligheten».