– Det er mange som strever med matematikken. Man kan bruke matte til mye. Mange ting vi omgir oss med kan beskrives med matematikk, sier Håvard Tjora ivrig.
Det er kanskje ikke så rart at Tjora er entusiastisk for skolefag for tiden. Boken «Mattemagi» har nemlig blitt en bestselger. Nå kommer det 17. opplaget, og dermed er boken trykket i hele 85.000 eksemplarer siden den ble utgitt i 2010. Til sammenligning har Lars Myttings listetopp «
» et opplag på drøyt 150.000 eksemplarer, hvorav over 50.000 eksemplarer er solgt til Sverige.Håvard Tjora hadde ikke i sin villeste fantasi trodd at boken, som blant annet inneholder praktiske matmatikkøvelser, skulle bli så populær.
– Dette hadde jeg ikke tenkt at skulle skje, men det er veldig moro. Jeg tror det sier noe om at det er et veldig stort behov for en annen vinkling inn til matematikken, forteller han til NRK.no.
– Voksne leser skolepensum
Håvard Tjora er blant annet kjent som læreren som hjelper skoletrøtt ungdom i tv-serien Blanke ark på TV Norge. For tiden jobber han som lærer på Svalbard, og holder foredrag for både lærere og foreldre over hele landet.
Som lærer har han selv sett at barn som hater matte har begynt å synes at det faktisk er stas med matematikk. Hemmeligheten er bare å forstå hva matematikken kan brukes til, mener han.
Det er heller ikke bare barn som leser boken. Forfatteren får dessuten mange positive tilbakemeldinger fra voksne.
– Mange voksne synes at matte har vært vanskelig på skolen. Mange har lært selve metodene, uten å forstå noe.
Helt vanlige skolefag
Interessen og tilbakemeldingene fra «Mattemagi» trigget gløden for å skrive «Verdt å vite». Boken består av skolefag som naturfag, historie, fysikk og kjemi fra 1. til 10. klasse. Det kan virke som det er en mange som synes de trenger å friske opp allmennkunnskapene, mener Tjora.
– Noen har for eksempel utbrutt ”søren, dette her hadde jeg jo glemt”, utbryter han.
– Tror du det er mange voksne som angrer på at de ikke fulgte godt nok med i skoletimene?
– Det er mange som gir uttrykk for dette. De synes rett og slett at d det hadde vært fint å kunne litt mer.
Tjora bruker læreplanen for grunnskolen som grunnlag for den nye boken. Hans bøker er likevel ikke ment som verken en erstatning for skolens læreplan eller som en lettvint måte å rase gjennom pensum.
– Jeg tenker at dette er en oversikt som kan inspirere og etter hvert brukes som oppslagsverk for det du har lært på skolen.
– Kan man ikke bare google det man behøver å vite?
– Hvis du for eksempel googler ”svartedauden”, vil du finne mye detaljkunnskaper. Det er derimot vanskelig å sette svartedauden inn i en stor sammenheng, som hvordan det forandret landet vårt, bare ved å google, sier Tjora.
Hvis det gjelder ting som du aldri før har hørt om, er det dessuten veldig vanskelig å finne svar på nettet, understreker han.
– Wikipedia er dessuten den nettsiden mange ender opp med når de søker, men den er slett ikke veldig lettlest for skolebarn.
– Viktigst å få oversikt
Tjora har jobbet i flere år som lærer. Med stappfullt pensum og stram timeplan, la han merke til at elevene syntes det var for liten tid til å gjøre andre ting som å ha skoleutflukter og juleavslutninger.
– Kunnskapsløftet er et ekstremt viktig dokument, som handler om hvilke basiskunnskaper hele befolkningen skal ha. Det setter enorme føringer for hva vi skal vite. Jeg tror ikke at alle som underviser har lest hele dette dokumentet.
– Alt dette kan vel ikke være like viktig. Må alt dette læres? tenkte jeg da jeg så gjennom alt som står i Kunnskapsløftet. Dersom en tiendeklassing hadde kunnet absolutt alt som står her, ville det vært nærmest sensasjonelt.
- Se også:
Noen skoler er flinke, mens på andre skoler får elevene gjerne bare oppgitt noen kapitler å lese til neste prøve. Da blir elevene lett usikre på hva de egentlig skal sitte igjen med av kunnskap, mener han.
– Dette kjenner jeg igjen fra min egen skoletid.
Håvard Tjora tenker på at hans bestefar i 90-årsalderen rev seg i håret over at Håvard ikke kunne hele kongerekken på rams, da han skulle begynne å jobbe som lærer.
– Jeg tror det finnes et generasjonsskille. Det er mange ting som ikke så viktig lenger. I bestefars skoletid pugget elevene. I dag er elevene flinke til å skjønne seg på tekniske nyvinninger.
Likevel kommer vi ikke utenom at det er verdifullt å ha basiskunnskapene i orden, mener han.
– Er du for eksempel på ferie i Roma, får du mer utbytte av å se byen dersom du kjenner litt til arkitektur og religion. Hvis ikke er alt du ser rundt deg bare en haug med gamle bygninger, sier Håvard Tjora.