«I Have a Dream» stoppes av rettighetskonflikt

Onsdag 28. august er det 50 år siden borgerrettighetsforkjemper og baptistprest Martin Luther King jr. sa de berømte ordene «I have a dream» på trappene til Lincolnmonumentet foran 250.000 oppmøtte amerikanere.

Talen ble holdt under den store demonstrasjonsmarsjen til Washington, som regnes som et vendepunkt i den amerikanske borgerrettsbevegelsen, og har i ettertid blitt stående som en av verdens mest kjente taler.

I Washington forberedes i disse dager en rekke markeringer av 50-årsjubileet. President Obama skal selv bidra med en tale fra samme sted som Dr. King talte til folkemassene for 50 år siden. Men selve «I Have a Dream»-talen er gjenstand for mye krangel og diskusjon.

For ønsker du å finne den berømte talen på nett, må du i nøye deg med ulovlig opplastede versjoner.

Stoppet av rettighetsregler

Rettighetskonflikter gjør nemlig at talen i sin helhet ikke finnes lovlig tilgjengelig på nett, og ulovlige versjoner fjernes rett som det er.

– Vi ble veldig overrasket da vi skjønte hvor vanskelig det er å finne en fullstendig versjon av dr. Kings tale på Youtube, sier Evan Greer, kampanjesjef for «Fight for the Future», en gruppe som kjemper for ytringsfrihet på internett, til The Atlantic.

– Vi mener det er utrolig viktig at ethvert ungt menneske skal kunne gå på nett og se denne talen. Den er like relevant i dag som da den ble skrevet.

Gruppen har derfor valgt å benytte seg av «sivil ulydighet», og la i januar en video av opptaket ut på sine nettsider i forbindelse med Internett Freedom Day.

Saksøkes av familien

Rettighetskonflikten rundt talen går 50 år tilbake i tid. Allerede en måned etter at «I Have a Dream» ble fremført for aller første gang i 1963 tok Martin Luther King selv copyright på talen.

King skal ha gjort dette for å forhindre ikke-autorisert salg av talen slik at inntektene skulle gå uavkortet til borgerrettskampen og ikke tilfalle andre.

I dag står striden først og fremst mellom aktører som ønsker å formidle Kings ord, og Kings etterkommere, som anklages for å være for grådige.

Flere medieinstitusjoner har nemlig måttet punge ut etter å ha vist klipp fra det historiske øyeblikket.

I 1994 sendte CBS en dokumentar om frihetsmarsjen på TV, der de inkluderte rundt 60 prosent av talen. Transmisjonen endte med søksmål fra Kings familie. Saken havnet i retten, og i 1999 slo en dommer fast at familien har opphavsretten til «I Have a Dream».

Ifølge dommeren er nemlig ikke talen en «allmenn offentliggjøring», til tross for dens den gang store publikum og dertil historiske viktighet. I stedet ble den definert som en «avgrenset offentliggjøring» og er dermed underlagt opphavsretten.

Saken ble gjort opp utenfor retten i et sivilt oppgjør mellom familien og CBS. Fordi saken aldri ble avsluttet i retten, har talen siden den gang befunnet seg i en slags rettighetsmessig gråsone.

Fjernes fra nett

I 2009 inngikk EMI Publishing en avtale med Kings etterkommere om å etterse at alle som bruker talen betaler kompensasjon og på lik linje med annet opphavsrettspliktig materiale.

Det amerikanske presidentvalget og Obamas innsettelse i 2009 førte til en stor økning i salg av ulisensierte King-produkter og -merchandise, og King-arvingene ba derfor EMI finne og saksøke nettsteder og personer som publiserte setninger fra «I Have a Dream» på websider som for eksempel Youtube. I tillegg la de talen ut til salgs for nedlastning på Itunes.

Inntektene fra salget skal gå til å drifte King Centre i Atlanta, et ideelt senter som jobber for å lære verden om Kings livsfilosofi.

Familien har likevel fått kritikk fra mange hold for å beholde en for stor del av pengene selv, og er kjent for sine mange rettssaker både mot hverandre og mot andre som ønsker å bruke Martin Luther Kings navn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fritt frem i 2038

Publikum som ønsker å høre eller se talen gratis på lovlig vis på nett må derfor fortsatt vente en stund. (Talen kan leses her.)

I 1998 kom loven kjent som «Micky Mouse Protection Act», etter at Walt Disney Company var med på å presse frem en lov som forlenger opphavsretten etter en opphavsmanns død fra 50 til 70 år. Denne gjelder også for Martin Luther King jr, som døde i 1968. Dermed er talen rettighetsbeskyttet frem til år 2038.

Hva får publikum dermed se og høre på onsdag? Medieorganisasjoner kan benytte seg av sitatretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.

Sitatet eller videoklippet må likevel ha sammenheng med kontekst og være avgrenset i tid. Gjengivelse av hele talen kvalifiserer dermed ikke som sitat.

Folk som vil se hele talen må dermed lete seg frem til en ulovlig versjon eller kjøpe den på DVD.