Hopp til innhold

«I Have a Dream» stoppes av rettighetskonflikt

Onsdag markeres 50-årsjubileet for Martin Luther Kings berømte tale «I Have a Dream». Men selve talen får du neppe sett på lovlig vis.

Martin Luther King 1963

Martin Luther King foran folkemassen ved Lincoln Memorial i Washington den 28. august 1963. 250.000 amerikanere møtte opp denne dagen da King holdt sin berømte tale «I Have a Dream».

Foto: - / AFP

Onsdag 28. august er det 50 år siden borgerrettighetsforkjemper og baptistprest Martin Luther King jr. sa de berømte ordene «I have a dream» på trappene til Lincolnmonumentet foran 250.000 oppmøtte amerikanere.

Talen ble holdt under den store demonstrasjonsmarsjen til Washington, som regnes som et vendepunkt i den amerikanske borgerrettsbevegelsen, og har i ettertid blitt stående som en av verdens mest kjente taler.

I Washington forberedes i disse dager en rekke markeringer av 50-årsjubileet. President Obama skal selv bidra med en tale fra samme sted som Dr. King talte til folkemassene for 50 år siden. Men selve «I Have a Dream»-talen er gjenstand for mye krangel og diskusjon.

For ønsker du å finne den berømte talen på nett, må du i nøye deg med ulovlig opplastede versjoner.

Stoppet av rettighetsregler

Let us not wallow in the valley of despair. I say to you today my friends — so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.
I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.»

Martin Luther King jr.

Rettighetskonflikter gjør nemlig at talen i sin helhet ikke finnes lovlig tilgjengelig på nett, og ulovlige versjoner fjernes rett som det er.

– Vi ble veldig overrasket da vi skjønte hvor vanskelig det er å finne en fullstendig versjon av dr. Kings tale på Youtube, sier Evan Greer, kampanjesjef for «Fight for the Future», en gruppe som kjemper for ytringsfrihet på internett, til The Atlantic.

– Vi mener det er utrolig viktig at ethvert ungt menneske skal kunne gå på nett og se denne talen. Den er like relevant i dag som da den ble skrevet.

Gruppen har derfor valgt å benytte seg av «sivil ulydighet», og la i januar en video av opptaket ut på sine nettsider i forbindelse med Internett Freedom Day.

Saksøkes av familien

Martin Luther King holder sin berømte tale.

Demonstrasjonsmarsjen til Washington og Kings tale bidro til at kongressen i 1964 vedtok Loven om borgerrettigheter i 1964.

Foto: AP Arkiv / AP

Rettighetskonflikten rundt talen går 50 år tilbake i tid. Allerede en måned etter at «I Have a Dream» ble fremført for aller første gang i 1963 tok Martin Luther King selv copyright på talen.

King skal ha gjort dette for å forhindre ikke-autorisert salg av talen slik at inntektene skulle gå uavkortet til borgerrettskampen og ikke tilfalle andre.

I dag står striden først og fremst mellom aktører som ønsker å formidle Kings ord, og Kings etterkommere, som anklages for å være for grådige.

Flere medieinstitusjoner har nemlig måttet punge ut etter å ha vist klipp fra det historiske øyeblikket.

I 1994 sendte CBS en dokumentar om frihetsmarsjen på TV, der de inkluderte rundt 60 prosent av talen. Transmisjonen endte med søksmål fra Kings familie. Saken havnet i retten, og i 1999 slo en dommer fast at familien har opphavsretten til «I Have a Dream».

Ifølge dommeren er nemlig ikke talen en «allmenn offentliggjøring», til tross for dens den gang store publikum og dertil historiske viktighet. I stedet ble den definert som en «avgrenset offentliggjøring» og er dermed underlagt opphavsretten.

Saken ble gjort opp utenfor retten i et sivilt oppgjør mellom familien og CBS. Fordi saken aldri ble avsluttet i retten, har talen siden den gang befunnet seg i en slags rettighetsmessig gråsone.

Fjernes fra nett

Nobels Fredspris 1964 til Dr Martin Luther King

Dr. Martin Luther King ble tildelt Nobels fredspris i 1964.

Foto: Laurvik, Henrik / SCANPIX

I 2009 inngikk EMI Publishing en avtale med Kings etterkommere om å etterse at alle som bruker talen betaler kompensasjon og på lik linje med annet opphavsrettspliktig materiale.

Det amerikanske presidentvalget og Obamas innsettelse i 2009 førte til en stor økning i salg av ulisensierte King-produkter og -merchandise, og King-arvingene ba derfor EMI finne og saksøke nettsteder og personer som publiserte setninger fra «I Have a Dream» på websider som for eksempel Youtube. I tillegg la de talen ut til salgs for nedlastning på Itunes.

Inntektene fra salget skal gå til å drifte King Centre i Atlanta, et ideelt senter som jobber for å lære verden om Kings livsfilosofi.

Familien har likevel fått kritikk fra mange hold for å beholde en for stor del av pengene selv, og er kjent for sine mange rettssaker både mot hverandre og mot andre som ønsker å bruke Martin Luther Kings navn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fritt frem i 2038

Martin Luther King jr.

Martin Luther King utenfor hotellrommet på Lorraine Motel i Memphis der han ble skutt og drept den 4. april 1968. Stedet er i dag gjort om til et museum for den amerikanske borgerrettsbevegelsen.

Foto: King Anniversary Exhibit / AP/Scanpix

Publikum som ønsker å høre eller se talen gratis på lovlig vis på nett må derfor fortsatt vente en stund. (Talen kan leses her.)

I 1998 kom loven kjent som «Micky Mouse Protection Act», etter at Walt Disney Company var med på å presse frem en lov som forlenger opphavsretten etter en opphavsmanns død fra 50 til 70 år. Denne gjelder også for Martin Luther King jr, som døde i 1968. Dermed er talen rettighetsbeskyttet frem til år 2038.

Hva får publikum dermed se og høre på onsdag? Medieorganisasjoner kan benytte seg av sitatretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.

Sitatet eller videoklippet må likevel ha sammenheng med kontekst og være avgrenset i tid. Gjengivelse av hele talen kvalifiserer dermed ikke som sitat.

Folk som vil se hele talen må dermed lete seg frem til en ulovlig versjon eller kjøpe den på DVD.

NRK anbefaler

Kulturstrøm

  • Støttegruppa 25. juni og ukrainske Insight får Kim Frieles minnepris

    Regjeringa kunngjorde opprettinga av Kim Frieles minnepris under Oslo pride i fjor, og no er dei første prisvinnarane klare.

    Støttegruppa 25. juni får prisen fordi dei har vore ei viktig støtte og tydeleg stemme for dei som vart ramma av terroren i Rosenkrantz’ gate i Oslo 25. juni 2022. Insight får prisen for si sentrale rolle i å fremme rettane til skeive i Ukraina.

    – Trass i alle framsteg vi har gjort, står det framleis jobb igjen å gjere. Kim Frieles minnepris er viktig for å synleggjere at kampen for rettane til skeive må halde fram, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

    Prisen blei delt ut under Oslo Prides femtiårsmarkering i Operaen onsdag.

    Kim Frieles minnepris deles ut av kronprins Haakon
    Foto: Geir Olsen / NTB
  • Kalde kvinnestudiar

    Lena Andersson har ein særs karakteristisk forteljar­stemme. Ho dyrkar ein allvitande forteljar med fullt innblikk i tankar og kjensler, som analyserer desse med kald autoritet. Det har også sine fordeler og ulemper. Av og til er resultatet nydeleg, skriv litteraturkritikar Gerd Elin Sandve om boka «Studie i menneskelig atferd».

    bildecollage med forfatter Lena Anderson og omslaget for hennes bok "Studie i menneskelig atferd".
    Terningkast 4 Bok

    «Ei skarp observasjons­evne, og ein endå skarpare penn»

    ANMELDELSE: «Studie i menneskelig atferd» av Lena Andersson

  • For de godt forberedte

    – FromSoftware er mestere i å bygge ufattelig stilige omgivelser, fylle disse omgivelsene med ekstremt kule bosser og fiender, og så levere ut en jevn strøm av tilfredsstillende belønninger til spillerne. Dette er mestringsfølelse på boks, skriver spillkritiker Rune Fjeld Olsen om «Elden Ring: Shadow of the Erdtree».

    Bilde fra spillet "Elden Ring: Shadow of the Erdtree" (2024)
    Terningkast 6 Spill

    «Ingen over, ingen ved siden»

    ANMELDELSE: «Elden Ring: Shadow of the Erdtree»