Hopp til innhold

Den statiske mannen

Klaus Hagerup har hatt stor suksess med sine romaner om seniorhumoristen Magnus Wormdal og unggutten Markus og hans eskapader. Hans nye roman er like undrende og varm som vi er vant til.

Forfatteren Klaus Hagerup.
Foto: Aschehoug

Til tross for fornavnet; Victor Abel har ikke seiret på mange områder. Ikke ennå - idet historien om «Den statiske mannen» starter, og Victor nærmer seg de runde 60. Visst har han sikret seg en trygg jobb som konsulent i Fredrikstad kommune, men han faller godt innenfor rammene av det vi kaller et ensomt menneske - selv om han selv ikke gjør noe nummer av det. Det har ikke kommet noen kvinner, og dermed har heller ingen kunnet forlate ham. Og så har han jo katten.

Klaus Hagerup: Den statiske mannen. Aschehoug 2008

Klaus Hagerup: Den statiske mannen, Aschehoug, 2008

Foto: Aschehoug

Jakten på minnene

Og katten er den eneste grunnen vår helt har til å skynde seg hjem denne ettermiddagen – da Victor Abel blir var den blåmalte, absolutt stillestående mannen som stirrer ustoppelig på nettopp ham: Victor Abel. Dette er en skjellsettende opplevelse; Abel har funnet sin livsoppgave – den som skal skaffe ham minner å degge for i alderdommen, den som venter rett rundt hjørnet. Victor skal selv bli en statisk mann! Men ikke i Fredrikstad. Etter å ha dummet seg en smule ut et par ganger, tar det ikke lang tid før katten er på kattehotell og Victor på Kiel-båten – med permisjon fra jobben og med en ny, riktig nok midlertidig, økonomisk grunnholdning.

Varm og vemodig

De som har hatt gleden av å lese Klaus Hagerup før, vet hva det vil si å le hjertelig av, aller helst med, en kjær romanfigur. Stikkord som Markus og Magnus Wormdal – seniorhumoristen personlig – spenner forventningene umiddelbart.

Det ville være en overdrivelse å si at Hagerup har ryddet nytt land i forfatterskapet med denne forunderlige historien. På sett og vis er det som ventet, men i en gledelig forstand. Hagerups prosa er like undrende presis og varm og egnet for vemod som vi er vant til. Victor Abel: en melankoliens åndsfrende av Magnus Wormdal.

Vi følger Abel omkring i Europa mens han øver og mislykkes. I Siena begynner han å få draget på det, etter et par uheldige episoder. Best av alt; han møter den danske, noe eldre gatekunstneren og klovnen Werner Jensen. Victor Abel innleder voksenlivets aller første vennskap. Og; det underlige: Mens Abel stiller seg til skue – som objekt – er det han som blir observatør, han som får med seg alt livet som leves omkring ham på godt og vondt.

Stå på Abel!

Historien om Abel og, etter hvert Jensen, innbyr ikke til latter så ofte. Det vemodige smilet og empatien i oss får imidlertid rikelig øvelse. «Den statiske mannen» er en av disse bøkene der vi så gjerne skulle bidratt selv; med et «Kom igjen Abel, dette greier du fint»!

Kulturstrøm

  • Fargekomponisten

    – Harriet Backer var en glimrende tegner med en klar formsans. Det er likevel er ingen tvil om at det som gjør henne til en av Nordens fremste malere, er evnen til å spille ulike fargenyanser og klanger ut mot hverandre og skildre lysets virkninger, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om den nye utstillingen på Nasjonalmuseet i Oslo.

  • Operapremiere i Stockholm utsettes etter at scenearbeider døde

    Svenske arbeidsmiljømyndigheter har beordret arbeidsstopp ved Kungliga Operan i Stockholm, der en scenearbeider falt 13 meter ned og døde.

    Det betyr at urpremieren på operaen «Melancholia», basert på Lars von Triers film utsettes til senere i oktober.

    Nå er det forbudt å arbeide på balkongene over scenen, der rekkverkene må gjøres 20 centimeter høyere. Medarbeiderne har ofte strukket seg over disse rekkverkene for å jobbe, ifølge Sveriges Radio.