Hør:
Ontologien eller «hva er det som er»?
Dette er jo «det første spørsmål» eller ontologien som filosofer gjerne sier. Og det er fort gjort å sette seg fast i «faktisiteten»: Havet og svabergene er selvfølgelig natur. Mens brygga og båtene og naustene er menneskeverk. Men hva med meg. Jeg som sitter der og spekulerer med appelsinsafta mi. Er jeg natur? Menneskeverk? Begge deler, kanskje?
Og helheten? Alt sammen, liksom. Havet, naustene, «mig selv», appelsinsafta og hele sveiva. Altet. Hva er dét?
«Er det underlig man lengter bort iblant?» sang Gro Anita Schønn i en schläger på syttitallet. Nå først forstår jeg den teksten.
Dette er store og vanskelige spørsmål.
Jaspers og «Das Umgreifende»
Vår filosof,
lager seg et eget begrep for «Altet» eller «Væren». Han kaller det «das Umgreifende», altså det omsluttende, altomfattende, det som omfatter Altet. Det Omsluttende er jo da ikke selv en «ting» slik som havet, svabergene, båtene, appelsinsaften og jeg selv er «ting»
Så hvis det Omsluttende ikke er en gjenstand eller et objekt – så kan vi ikke fatte det. Vår bevissthet er slik at den forstår og «griper» objekter. – Alt som finnes for vår (utforskende og prøvende) tanke er objekter. Best å gi plass til filosof Elin Svenneby, hun tar ballen videre:
Subjektivitet og frihet
Subjektet eller Jeget forholder seg til objekter, og forholdet mellom dem blir ofte oppfattet som en motsetning. Når Jaspers kaller forholdet for en dikotomi så låner han et gresk ord (dikotomi: deler seg i to, tvegrening) som brukes både om virkelige grener og om teoretiske begreper.
Dermed kan man se for seg en sprettert – ordet brukes forresten også i biologi – slik at subjekt og objekt er to like store eller like viktige grener. Og de har samme opphav, samme ”stamme”.
Jaspers kaller subjektet ”bevissthet som sådan”. Subjektet eller Jeget har et forhold til sin egen eksistens og til mulighetene for å eksistere på forskjellige måter. At mennesket er slik skapt, innebærer at vi kan forholde oss til våre egne muligheter og velge mellom forskjellige måter å leve på, som så er med på å endre grunnlaget for vår eksistens.
Dermed er ikke denne eksistensen kun noe som skjer med oss, som om vi var et objekt, men en skjebne vi selv er med å forme. Det er denne mulige eksistensen, som hører med til å være menneske, som utgjør den menneskelige frihet.
Jawohl. Mer om denne friheten i Studio Sokrates om en uke.
Musikken:
1:
2:
